| dc.description.abstract | Målet med denne studien var å få innsikt i pedagogiske lederes forståelser og konstruksjoner av kulturelt mangfold, deres rolleutøvelse som pedagogiske ledere, og hvordan minoritetsforeldre erfarer samarbeidet og møtet med norsk barnehage. Avhandlingen søker svar på følgende hovedproblemstilling: Hvordan ledes, forstås og ivaretas kulturelt mangfold av pedagogiske ledere i barnehagen, og hvordan erfarer flyktningforeldre møtet med barnehagen? For å besvare hovedspørsmålet er det utarbeidet tre delspørsmål som belyses i hver sine artikler:
1 Hvordan forstår og konstruerer pedagogiske ledere kulturelt mangfold? Hvordan kommer kulturelt mangfold til uttrykk som forestillinger, manifestasjoner og pedagogiske praksiser i barnehagen?
2 Hva kjennetegner pedagogiske lederes lederhandlinger i barnehagen? Hvordan forstår og konstruerer pedagogiske ledere ledelse? (What characterizes middle management leadership of pedagogical leaders in ECEC? How do pedagogical leaders understand and construct leadership?)
3 Hvordan erfarer flyktningeforeldre samarbeidet og møtet med barnehagen? Hvilke faktorer i foreldresamarbeidet bidrar til tilhørighet og anerkjennelse?
Sentrale teoretiske innganger i studien er Bourdieus begrepsapparat, kulturell kapital, illusio, habitus, symbolsk vold, og felt (Bourdieu, 1996b; Bourdieu et al., 2006; Bourdieu & Prieur, 1996), perspektiv på ledelse som distribuert (Heikka et al., 2019; Spillane, 2012) og akkulturasjon i analysen av flyktningforeldrene sine erfaringer (Berry, 1997, 2005). Avhandlingens forskningsspørsmål utforskes innenfor et sosiokonstruktivistisk og kritisk vitenskapsteoretisk paradigme, og peker på hvordan maktrelasjoner mellom minoritet og majoritet, institusjonaliserte samfunnsstrukturer og kulturelle forestillinger innenfor barnehagen kan bidra til å posisjonere, produsere og reprodusere sosiale ulikheter innenfor barnehagen.
Metodisk forankring
Studien har en casemetodisk innramming og et induktivt design. For å få tilgang til empirisk kunnskap om barnehagens hverdagsliv, lederhandlinger og deres praksiser, og hvordan flyktningforeldrene ble møtt i barnehagen, benyttes etnografiske og kvalitative forskningsmetoder som feltarbeid og deltakende observasjon, og semistrukturerte intervju. For å belyse foreldreperspektivet i avhandlingen, er 12 foreldre med flyktningbakgrunn intervjuet. I kodingen og analyse av datamaterialet er det brukt empirinær koding og tematisk analyse (Braun & Clarke, 2006; Tjora, 2017).
Hovedfunn i studien
Funn fra studien viser at pedagogiske lederes mangfoldskonstruksjoner kan kategoriseres som tre ulike forståelser: ulikhet, likhet og anerkjennelse. I tillegg danner mangfoldskonstruksjonene grunnlag for tre typer av barnehagefelleskap: ulikhetsfellesskap, likhetsfellesskap og mangfoldsfelleskap (artikkel I).
Pedagogiske lederes lederhandlinger kan deles i to typer, distribuerte og posisjonerte. Analysen viser at ledelse i barnhagene framstår som tre ledertypologier: administrator, likhetsleder og relfleksjonleder. Deres lederpraksiser kan videre knyttes til måter å forstå og konstruere kulturelt mangfold på (artikkel II).
Flyktningforeldrene sine erfaringer viser at de i stor grad er fornøyde med forldresamarbeidet, men at kommunikasjon og spårkbarrierer kan være en utfordring i samarbeidet med barnehagen. Dessuten viser funn at majoritetens kulturelle kapital (norsk) knyttet til foreldreskap, preger både flyktningforeldrenes fortellinger og pedagogiske praksiser i barnehagen (artikkel III).
Syntesen av funn fra de tre delstudiene som utgjør avhandlingens hovedfunn, peker på eksisterende maktstrukturer i barnehagen, minoritets-majoritetsrelasjoner, institusjonaliserte barnehagepraksiser og aspekter i pedagogiske lederes profesjonsutøvelse som både kan hemme og fremme ivaretakelse av kulturelt mangfold og minoritetsforeldres tilhørighet og anerkjennelse i barnehagen.
Diskusjon og konklusjon
Sosial posisjonering kan komme til utrykk som både barrierer for likeverdig deltakelse og tilhørighet, og som fleksible lederstrategier og mangfoldsforståelser om legger til rette for anerkjennelse og tilhørighet. Avhandlingens resultat viser variasjon i pedagogisk ledelse og konstruksjoner knyttet til kulturelt mangfold. Flyktningforeldrene sine erfaringer tyder imidlertid på at normative mekanismer og strukturer dominerer i deres møter med barnehagen.
Resultat fra studien synliggjør hvordan pedagogiske lederes profesjonsutøvelse og forståelser av kulturelt mangfold har betydning for ivaretakelse og anerkjennelse av kulturelt mangfold. Flyktningforeldrene sine opplevelser av tilhørighet og anerkjennelse av foreldreskap i barnehagefelleskapet, ser ut til å være knyttet til «norskhet» og oppfatninger om «riktig foreldreskap». Samtidig viser materialet en variasjon i både måter og forstå kulturelt mangfold på, og hvordan ledelse kommer til utrykk i de pedagogiske lederne sin profesjonsutøvelse. Empirisk kunnskap frambrakt i denne studien, kan bidra til å bevisstgjøre profesjonsutøvere i barnehagen spesielt, og i utdanningsinstitusjoner generelt, om hvordan deres profesjonelle handlinger og oppfatninger virker inn på integrasjons- og tilhørighetsprosesser. Denne kunnskapen kan ha overføringsverdi til andre kontekster innenfor utdanning og arbeid med kulturelt mangfold.
For å utøve en mer inkluderende praksis, argumenteres det i avhandlingen at barnehagepersonalet og barnehagens institusjonaliserte praksiser bør åpne opp for å gi større rom for kulturelle ulikheter knyttet til omsorg, foreldreskap og barndom. En kultursensitiv metode og praksis, og flytende integrering som perspektiv, kan bidra til å sette individer i sentrum for analysen, og i større grad åpne opp for å fange kompleksitet og variasjoner i møter mellom mennesker med ulike kulturelle og sosiale bakgrunner (Qureshi, 2009; Rugkåsa et al., 2017; Skrobanek & Jobst, 2019). Studien viser imidlertid at det er behov for mer empirisk forskning om hvordan flyktningforeldre forstår og erfarer møtet med norsk barnehage, og på hvilken måte pedagogiske ledere kan være viktige i arbeidet med inkludering i barnehagen. | en_US |
