Sirkler i sentrum: Retting av sirkeleiendommer i matrikkelkartet som et virkemiddel for bærekraftig byutvikling med utgangspunkt i Haugesund kommune som «case»

Abstract

Hvilket juridisk, teknisk og til dels økonomisk handlingsrom har en kommune til å ta i bruk retting av sirkeleiendommer i matrikkelkartet etter matrikkelloven § 26 eller å foreta dokumentbasert kvalitetsheving etter ny § 10 b i endret matrikkelforskrift som virkemiddel for en bærekraftig byutvikling ut fra det historiske sentrum i en mellomstor norsk by? Kan et stort etterslep på registrering av grenser i matrikkelen snus til et proaktivt virkemiddel til å skape større insentiv for en mer bærekraftig byutviklingsstrategi i sentrum, hvis først kommunen er villig til å gjennomføre retting på eget initiativ? Dette søker jeg å besvare gjennom en kasustilnærming, hvor jeg med utgangspunkt i Haugesund kommune og i særdeleshet i sentrum av byen beskriver behovet for retting av grenser i matrikkelkartet, og undersøker den tekniske mulighet for å (re-)konstruere et sammenhengende eiendomskart basert på eldre målebrev uten koordinater