Arbeid med kvalitetsforbedring i kommunal omsorgstjeneste

Abstract

Bakgrunnen for studien er de siste årenes økende antall nasjonale føringer med stor oppmerksomhet rettet mot kvalitet, og det store antall skader som er påført pasienter i helseogomsorgstjenesten. En har som mål å blant annet redusere pasientskader, redusere liggetid i sykehus, sette pasientsikkerhetsarbeid i system, øke kompetansen hos de ansatte i helsevesenet og øke ledelseskunnskapen på området. Helsedirektoratet har publisert ulike metoder og verktøy i arbeidet med pasientsikkerhet. Disse er med å systematisere arbeidet, og er hjelpemidler til å øke kvaliteten på tjenestene. Å implementere disse metodene og verktøyene i drift, innebærer en ny måte å jobbe på for ledere og ansatte. Formål Formålet med studien er å se på leders opplevelse av arbeidet med implementering av nye metoder og verktøy i forbedringsarbeidet innenfor området pasientsikkerhet. Jeg ser på leders rolle i implementeringsprosessen, og ikke på om den ene kommunen har et mer vellykket implementeringsarbeid enn den andre. Gjennom bruk av ulike teorier har jeg belyst sammenhenger som kan forklare det som er kommet frem gjennom intervjuene og dokumentene. Problemstillingen for studien er: “Hvordan opplever ledere implementering av nye metoder og verktøy relatert til pasientsikkerhetsarbeid?” Metode Dette er en kvalitativ fler-casestudie hvor metodene intervju og dokumentanalyse er brukt. Det er åtte deltakere i studien, og disse kommer fra to ulike ledernivå i to kommuner. Deltakerne er ledere på institusjoner med avdelinger for somatisk syke, og avdelinger for personer med demens. Alle pasientene/beboerne har langtidsvedtak på oppholdet. Intervjuene er gjennomført som semistrukturert intervju, og som en – til – en samtaler. Kilder til dokumentanalysen er referater fra ulik møtevirksomhet ved implementering, dokumentasjon på bruk av metoder/verktøy og planer/strategier for videre arbeid. Dokumentanalysens hensikt er å komplementere intervjuene. Det er brukt hermeneutisk tilnærming i analysen av informasjonen fra intervjuer og dokumenter. Resultater Allerede eksiterende drift ved avdelingene/virksomhetene skal opprettholdes i tillegg til at det er en forventning og et ønske om implementering av nye metoder og verktøy fra overordnet ledelse. Det er forventninger om bred ansattinvolvering, synlig og tydelig lederskap, ledelsesforankring, direkte involvering i arbeidet, tilrettelegging for arbeidet og opplæring for ansatte. Samtidig er det krav om å arbeide kostnadseffektivt. Utfordringer med nok tid til å få alt gjennomført er krevende, og lederne opplever tidsklemme på jobb. Konklusjon Informasjonen fra deltakerne indikerer en lederrolle som er kompleks og utfordrende. Å balansere utviklingsarbeid, allerede eksisterende drift og krav fra myndigheter, ansatte og pasienter/pårørende oppleves av lederne å være en utfordring. Det er ulik opplevelse av støtte fra overordnet ledelse både ved den enkelte virksomhet og ved overordnet ledelse i begge kommunene. Det er også ulik tilnærming til systematisering av, og strategi, for kvalitetsarbeidet. Det kommer tydelig frem at kulturen i den enkelte organisasjonen har en betydning for implementeringen. Det nevnes spesielt faktorer som motstand i ansattgruppen, uformelle ledere, kultur for kompetanseheving, kultur for ledelse, ledelsesforankring og tidsklemme. Det er påpekt ulike hemmende og fremmende faktorer ved implementering hvor faktorer som organisering, lederspenn, nærledelse, ansattinvolvering, kompetanse, deltidsstillinger, språk-barrierer og fravær er fremtredende.