dc.contributor.author | Drageset, Sigrunn | |
dc.contributor.author | Vågen, Kathrine | |
dc.contributor.author | Loddengaard, Marthe Bakke | |
dc.contributor.author | Berland, Astrid Karin Elde | |
dc.date.accessioned | 2022-04-06T12:23:48Z | |
dc.date.available | 2022-04-06T12:23:48Z | |
dc.date.created | 2021-01-28T21:54:39Z | |
dc.date.issued | 2021 | |
dc.identifier.citation | Drageset, S., Vågen, K., Loddengaard, M. B. & Berland, A. K. (2021). Hypotermi og dagkirurgi – anestesisykepleiernes erfaring. Sykepleien Forskning, 16. | en_US |
dc.identifier.issn | 1890-2936 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/2990243 | |
dc.description.abstract | Bakgrunn: Pasienter som gjennomgår kirurgi, er utsatt for hypotermi i løpet av den perioperative perioden og har derfor høyere risiko for komplikasjoner. Forebygging og behandling av hypotermi er godt dokumentert. Likevel viser forskning at tiltak som forebygger hypotermi, ikke alltid iverksettes.
Hensikt: Å få økt kunnskap og forståelse om hvordan anestesisykepleiere forebygger hypotermi hos dagkirurgiske pasienter.
Metode: Studien har et kvalitativt beskrivende design med fokusgruppeintervju som metode. To fokusgruppeintervjuer ble gjennomført. Utvalget besto av 13 anestesisykepleiere fra dagkirurgiske avdelinger ved to forskjellige sykehus. Vi benyttet Malteruds systematiske tekstkondensering i analysen.
Resultat: Deltakerne opplevde at det var mangelfull standardisering av temperaturmålemetoder og ulik praksis av sjekklisten «Trygg kirurgi». Det var ulik oppfatning av ressurser som tid, tilgjengelig utstyr og økonomi på de forskjellige sykehusene, noe som kunne påvirke arbeidet med å forebygge hypotermi. Deltakerne beskrev hovedsakelig at de hadde et godt samarbeid med de andre i teamet, men også at motstridende interesser kunne oppstå. Anestesisykepleierne viste omsorg for pasienten ved å dekke til hodet, forvarme intravenøs væske og varme opp tepper og sokker.
Konklusjon: Det var mangelfull standardisering rettet mot å forebygge hypotermi blant dagkirurgiske pasienter. Videre var det forskjell på hvordan temperaturen ble målt, og på hvilke rutiner avdelingene hadde. En praksis der ansatte har nødvendig utstyr og tid til å forebygge hypotermi, bør tilrettelegges. Spørsmål om temperaturmåling bør inngå i «Trygg kirurgi»-sjekklisten på alle sykehus. | en_US |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | Norsk Sykepleierforbund | en_US |
dc.title | Hypotermi og dagkirurgi – anestesisykepleiernes erfaring | en_US |
dc.type | Peer reviewed | en_US |
dc.type | Journal article | en_US |
dc.description.version | publishedVersion | en_US |
dc.source.pagenumber | 15 | en_US |
dc.source.volume | 16 | en_US |
dc.source.journal | Sykepleien Forskning | en_US |
dc.identifier.doi | 10.4220/Sykepleienf.2021.84918 | |
dc.identifier.cristin | 1881737 | |
cristin.ispublished | true | |
cristin.fulltext | original | |
cristin.qualitycode | 1 | |