Kroppen i lærebøker i videregående skole - et innblikk i kroppsøvingsfagets ideologiske kamp

Abstract

Artikkelen omhandler hvilke kroppsdiskurser som framtrer i lærebøker som brukes i kroppsøvingsfaget i videregående skole, og hvordan disse kroppsdiskursene inngår i ideologiske kamper om innflytelse og dominans når det gjelder kroppsforståelsen i kroppsøvingsfagets sosiale praksis. Vi bruker Norman Faircloughs kritiske diskursanalyse til å undersøke hvordan kroppen framstilles i tekst, bilder og figurer i lærebøkene, og hvordan kroppsdiskursene som inkluderes, og de som ekskluderes, inngår i en ideologisk kamp om hvordan kroppen skal omtales og skrives fram i kroppsøvingsfaget. Analysen av lærebøkene avdekket tre framtredende kroppsdiskurser. De er den idrettsaktive kroppen, den biologiske kroppen og den atletiske kroppen, som sammen utgjør rammen for en idealkropp. Andre kropper, som kroppen med ulikhet i funksjoner, den overvektige kroppen, kvinnekroppen og den etniske kroppen, teller kun med dersom de kan plasseres i den idrettsaktive eller atletiske kroppsdiskursen. Lærebøkene vi har analysert, bidrar til at kroppsforståelsene i kroppsøvingsfaget framstår som normale i fagets sosiale praksis, noe som igjen henger sammen med dominerende idretts- og prestasjonsdiskurser som har kommet til syne i undersøkelser av fagets sosiale praksis over tid.

This article is an analysis of the body discourses that are promoted in physical education textbooks for high school students, and a discussion of how these discourses are part of the larger debate about the nature of the body in the social practice of physical education. We use Norman Fairclough’s critical discourse analysis to investigate how the body is depicted in text, photos, and illustrations in the textbooks, and how the choice of which body discourses to include and which to exclude is part of an ideological struggle over how to understand and describe the body in physical education. Our analysis of the textbooks revealed three prominent body discourses: the sports-active body, the biological body and the athletic body. Taken together, these three types set the standard for the ideal body as defined by the physical education textbooks. Bodies that are disabled, overweight, female or belonging to an ethnic minority are discussed and depicted in the textbooks only insofar as they can be included in the sports-active or athletic discourses. The textbooks we have analyzed contribute to a normalization of physical education’s body discourses within its social practices. We see this as a perpetuation of non-inclusive standards and ideals that previous studies have shown to be dominant in the social practice of sports and physical education over time.