| dc.description.abstract | Bakgrunn: Ca 5 % av alle svangerskap ender opp med for tidlige fødsler. I dag finnes det gode behandlingstilbud til barn som er født etter 23- 24 uker svangerskap eller med fødselsvekt under 500 gram. Dette er barn som tidligere ikke fikk tilbud om behandling, som i dag vokser opp friske. Selv om behandlingen til premature er blitt bedre, er risikoen for senkomplikasjoner hos de overlevende høye. Derfor har jeg valgt å studere hvordan sykepleierne kan gi individuell omsorg til premature for å unngå senskader.
Problemstilling: Hvordan gi best mulig utviklingstilpasset omsorg til premature barn?
Hensikt: Hensikten med denne oppgaven er å øke kunnskapen og forståelse for hvordan man kan gi best mulig utviklingstilpasset omsorg til premature barn som er innlagt på neonatal avdeling.
Metode: Denne oppgaven er en litteraturstudie. Den baseres på allerede eksisterende teori, faglitteratur og forskningsartikler som belyser temaet. Litteraturen brukes for å besvare problemstillingen min på en best mulig måte.
Funn: Funnen viser at for å forbedre omsorg til premature er det nødvendig at sykepleierne har fokus på kommunikasjon, miljø, det individuelle barnet, samt forebygge stress og smerte. Sykepleiernes holdninger og egenlæring har også en stor betydning i utførelsen av omsorg
Ved bruk av utviklingstilpasset omsorg kan sykepleierne forebygge senkomplikasjoner til premature.
Oppsummering: Det er mulig og gjennomføre utviklingstilpasset omsorg på neonatal avdelinger. For å få dette til er det behov for mer kunnskaper og undervisning om premature barn. Viktige sykepleieoppgaver i utførelsen er å tilpasse pleien etter barnets utviklingsnivå og iverksette støttende tiltak. Små endringer i omsorgen kan bidra til et positivt forløp både når det gjelder vekst og utvikling. | nb_NO |
