| dc.description.abstract | Denne oppgaven omhandler temaet regnskapsmessig behandling av leieavtaler. Vi har undersøkt hvordan den regnskapsmessige behandlingen av leieavtaler blir praktisert i øvrige foretak i transport-, bygg- og anleggsbransjen på Haugalandet. I henhold til dette ønsker vi å besvare hvilken leieform bedriftene i utvalget praktiserer, og hvilke vurderinger de legger til grunn for klassifiseringen. Videre undersøker vi om det finnes insentiv for å velge den ene leieformen fremfor den andre, både regnskapsmessig og skattemessig. Avslutningsvis vil vi besvare hvorvidt den praktiserte behandlingen er i samsvar med god regnskapsskikk, og hvorfor leieavtaler benyttes som finansieringsform.
Det er benyttet metodetriangulering i oppgaven, altså at kvantitativ data er fulgt opp av den kvalitative datainnsamlingen. Datainnsamlingen som danner grunnlaget for konklusjonen er innhentet gjennom intervju, samt analyse av årsregnskapet til de aktuelle bedriftene.
Ut i fra analysen av årsregnskapene har vi funnet ut at 67 % av de undersøkte bedriftene benytter seg utelukkende av operasjonelle leieavtaler, mens 11 % benytter seg kun av finansielle leieavtaler. De resterende 22 % praktiserer begge avtaleformene. Det foreligger en foreslått endring i IAS 17, som vil oppheve skillet mellom klassifiseringene. Dersom NRS 14 følger denne endringen, vil det gi utslag for flere av bedriftene i vårt utvalg. Vurderingene som legges til grunn ved klassifisering av leieavtaler samsvarer i hovedsak med god regnskapsskikk, men det er funnet noe avvik ved utarbeidelse av noteopplysningene. Det kommer frem at noen bedrifter ser på påvirkningen leieavtalens klassifisering vil ha på deres nøkkeltall, utbytte og skatt som insentiv for å ønske en leieform fremfor en annen. | nb_NO |
