| dc.description.abstract | Bakgrunn: Pasienter innlagt i en akuttpsykiatrisk avdeling er sårbare og preget av indre kaos. Dette gjenspeiler seg i avvikende atferd og følelsesutbrudd som gjerne blir møtt med tvang fra sykepleier. Til tross for økt politisk fokus de siste årene, sees ikke en tilstrekkelig reduksjon i bruk av tvang i det psykiske helsevernet. Dette kan indikere at sykepleiere trenger mer kunnskap og kompetanse om hvordan voldsom atferd kan håndteres. Hensikt: Å formidle kunnskap om hvordan sykepleier i samarbeid med pasienten kan bidra til å forebygge at aggressive episoder oppstår. Å bidra til at sykepleiere selv reflekterer over egen atferd og oppnår økt kompetanse i hvordan aggressiv atferd kan håndteres uten bruk av tvangsmidler. Metode: Systematisk litteraturstudie hvor søkeprosessen er nøyaktig beskrevet og funnene vurdert etter kvalitet og etiske hensyn. Funn: For redusere bruk av tvangsmidler kan det tas utgangspunkt i både samarbeid med pasienten og sykepleiers egne holdninger, handlinger, og kompetanse. Pasienter oppgir at informasjon og anerkjennelse er viktig for å få til et samarbeid. Konklusjon: Økt kompetanse bidrar til økt kontroll hos sykepleier og dermed mindre tvangsbruk. Tidlig identifisering av aggressiv atferd vil bidra til å forebygge tvangsbruk, men forutsetter en god relasjon mellom sykepleier og pasient. En slik relasjon krever at sykepleier er bevisst egne holdninger og handlinger. | nb_NO |
