Munnstell til syke og pleietrengende med egne tenner i sykehjem

Abstract

Forskning viser at pleiepersonell i sykehjem mener munnstell er en ubehagelig oppgave, og oppgaven blir ofte ikke prioritert. Pleietrengende pasienter har i økende grad egne tenner, og det vil være behov for omorganisering og kompetanseløft for å øke fokus på munnstell. Repeterende forskningsbasert kompetanseutvikling i konsekvenser, kommunikasjon, organisasjon og lovverk, kan bidra til å kaste nytt lys over munnstellet. Sykepleiers pedagogiske kompetanse bør benyttes, men frigitt personell vil kreve flere hender, og økte ressurser. Dette vil ikke være mulig uten at forholdene for en lærende organisasjon legges til rette, og forankres av ledelsen. Sykepleiers organisasjonskompetanse vil komme godt med når slik omorganisering skal gjennomføres. Denne kompetansen kan også benyttes når behov for økte ressurser skal belyses på samfunnsplan. Tverrfaglig samarbeid mellom sykepleier og tannhelsetjenesten vil bidra til økt kompetanse rundt pasientens munnstellprosedyrer i sykehjem. Skjerpede rutiner når det gjelder rapport og avviks registrering, vil bidra til at prosedyrer blir fulgt opp. Videre kan det belyse økte behov for ressurser, og flere hender i arbeidet med munnstell. Lovverk og offentlige føringer er godt regulert i forhold til munnstell for eldre i institusjon. Grunnlaget for samfunns politisk støtte ligger der, og burde dermed legge fundament for økt fokus.