| dc.description.abstract | Bakgrunn: Bakgrunnen for denne studien er spørsmålet om hvilken betydning PIS-skilsmissegrupper, som tilbys på barneskoler og ungdomsskoler i flere kommuner, har for barn som lever i skilsmissefamilier. Studien er basert på omsorgsvitenskaplig perspektiv og ontologisk antagelse om menneskelig interdependens.
Hensikt: Målet med studien er økt kunnskap og forståelse for hvilken betydning PIS-skilsmissegruppetilbudet som tilbys i barneskoler og ungdomsskoler i flere norske kommuner har for barn som lever i skilsmissefamilier.
Metode: Dette er en kvalitativ studie med fenomenologisk –hermeneutisk tilnærming. Studien er basert på individuelle intervju med fem ungdommer som har deltatt i PIS-skilsmissegruppe. Det ble brukt semistrukturerte intervju.
Resultat: To tema kom frem av analysen, å være mellom og å være til for hverandre. Det første temaet, å være mellom, handler om hva det innebærer å være barn i skilsmissefamilier. Å være mellom innebærer å bli dratt mellom, å savne, å ha tanker om egen skyld og å ha behov for kjærlighet. Det andre tema, å være til for hverandre, handler om ungdommenes opplevelse av PIS-skilsmissegruppetilbudet og betydningen av dette tilbudet. Å være til for hverandre innebærer å oppleve trygghet, å bli møtt, og å oppleve ny forståelse.
Konklusjon: Denne studien avdekket to tema som kan øke forståelsen for hva det innebærer å være barn i skilsmissefamilier og PIS-skilsmissegruppetilbudets betydning. Studien viser at PIS-skilsmissegruppetilbudet kan bidra til ny livsforståelse og oppleves som et viktig tilbud. De omsorgsvitenskaplige begrepene lidelse, kjærlighet og interdependens har bidratt til ny og dypere forståelse av ungdommenes levde erfaring. | nb_NO |
