| dc.description.abstract | Bakgrunn: I dag forbindes gjerne en slank kropp med en sterk personlighet, og vellykkethet. Et press om å passe inn, og finne sin plass i samfunnet viser seg gjerne å være en av flere utløsende årsaker til at noen mennesker utvikler spiseforstyrrelse, da de etterstreber å leve som sine idealer. Anoreksi er en av de vanligste formene for spiseforstyrrelse. Lidelsen rammer hovedsakelig jenter og kvinner, og debuterer ofte i ungdomsårene. Dersom kropp og vekt blir et mål for egenverd, vil trolig dette også prege identitetsfølelsen til den rammede. Formål: Jeg ønsket å undersøke om det er en forbindelse mellom det å utvikle en spiseforstyrrelse, og identitetsfølelsen hos den rammede. Hensikten er bevisstgjøring av den terapeutiske relasjon sin funksjon i møte med ung jente som lider av anorexia nervosa, og hvordan den kan påvirke hennes identitetsfølelse. Jeg ønsker å øke kunnskapen rundt et godt møte med en pasient, som både fremmer trygghet og respekt for individet. Oppgaven har Joyce Travelbees sykepleieteori som teoretisk bakteppe, samt Jan Kåre Hummelvoll sine teorier om sykepleie- og bedringsprosessen. Problemstillingen min er som følger: Hvordan kan sykepleier gjennom en terapeutisk relasjon bidra til økt identitetsfølelse hos jente med anorexia nervosa? Metode: Oppgaven er skrevet med litteraturstudium som metode. Jeg har med dette basert oppgaven min på faglitteratur og fem forskningsartikler rundt min problemstilling. Resultat: Kvinnene med anoreksi opplevde at det var viktig med trygge rammer, og en relasjon som bar preg av tillit og empati. For å oppnå dette må sykepleier vise omsorg, ansvar og respekt. Konklusjon: Støtte, og en følelse av respekt og tillit, samt opprettelse av trygge rutiner viser seg å ha mye og si hvordan ung jente møter utfordringene sine, samt identitetsfølelsen hennes. Nøkkelord: Anorexia nervosa, sykepleie, terapeutisk relasjon, identitetsfølelse | nb_NO |
