Tilknytning og utvikling : på hvilken måte påvirker tidlig tilknytning barnets sosiale og emosjonelle utvikling?

Abstract

”Successful parenting is a principal key to the mental health of the next generation” (Bowlby, 1988, s. 1). Sitatet er skrevet av det som regnes som pioneren innen tilknytningsteori, barnepsykiateren John Bowlby, og definerer på mange måter mitt utgangspunkt for oppgaven. For hva har den tidlige tilknytningen å si for barnets utvikling? Dette er et sentralt spørsmål innen tilknytningsforskningen. Nyere forskning har i stor grad bekreftet betydningen av den tidlige relasjonen mellom foreldre og barn, og dets betydning for barnets fysiske, emosjonelle, kognitive og sosiale utvikling (Killén, 2013, s. 40). Man kan derfor si at vi bærer barndommen med oss. Formålet med oppgaven er å få en større forståelse for hva som kjennetegner tilknytning, og hvordan tilknytning påvirker videre utvikling. Valget av tema for bacheloroppgaven har utgangspunkt i en hypotese om at tidlig tilknytning på grunnleggende måter former vår opplevelse av oss selv og verden rundt oss. Dette er noe jeg har vært opptatt av å finne ut av. Fordi barndom er universelt, og tilknytning berører oss alle, anser jeg dette som viktig kunnskap i arbeidet med mennesker. Tilknytning handler ikke bare om barndom, men er – som vi skal se i oppgaven - et livsvarig fenomen som også har konsekvenser for senere voksenliv. Kunnskap om tilknytningsteori er sentralt i flere arbeidskontekster, samt i forebygging av omsorgssvikt, vanskelige foreldre-barn-forhold og psykiske problemer (Killén, 2013, s. 20). Temaet er på denne måten faglig relevant. Basert på dette har jeg formulert følgende problemstilling: På hvilken måte påvirker tidlig tilknytning barnets sosiale og emosjonelle utvikling?