Hvordan kan bedre samhandling forebygge sykefravær hos anatte utsatt for vold og trusler i arbeidslivet?

Abstract

Bakgrunn: Hvert år blir ansatte utsatt for vold og trusler på arbeidsplassen. Dette øker risiko for sykefravær og at ansatte faller utenfor arbeidslivet. Bedriftshelsetjenesten og arbeidsgiver har begge en rolle og funksjon i å ivareta ansatte og drive forebyggende arbeid. Arbeidsmiljøloven, IA avtalen, lov om folkehelsearbeid og Samhandlingsreformen legger premisser for dette arbeidet og samhandlingen. Hensikt: Å få mer kunnskap om hva som fremmer og hemmer samhandlingen mellom bedriftshelsetjenesten og arbeidsgiver, for å ivareta ansatte utsatt for vold og trusler. Problemstilling: Hva styrker og svekker samhandlingen mellom bedriftshelsetjenesten og arbeidsgiver, i forhold til ivaretagelsen av ansatte utsatt for vold- og trusselhendelser på arbeidsplassen? Metode: En kvalitativ studie med semistrukturerte intervju ble valgt som metode. Det strategiske utvalget besto av 4 ansatte fra bedriftshelsetjeneste og 5 ledere med personalansvar, fra tre storbyer i Norge. Malteruds systematiske tekstkondensering er brukt for å analysere datamaterialet. Det er valgt en pragmatisk fortolkende tilnærming til arbeidet. Resultat: I denne studien kommer det frem flere forhold som både hemmer og fremmer samhandlingen. Funn som lovverk og sentral styring, ulike former for samhandling, begrepsforståelse, manglende kunnskap og kjennskap til tjenesten, relasjon, synlighet, taushetsplikt, kompetanse og kontaktform er noen av faktorene som har betydning. Konklusjon: Ved å ta tak i disse funnene og jobbe videre med de vil det kunne ha innvirkning på bedre ivaretagelse av enkeltansatt og slik kunne forebygge og hindre sykefravær og utstøting fra arbeidslivet