Samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT) - En samordningsmodell i offentlig sektor. Erfaringer om samarbeid og iverksettingsprosesser i nettverkslignende samarbeid samt kunnskap om fordeler og ulemper med samstyring i nettverk

Abstract

Bakgrunn: Det har de siste tretti år foregått en utbygging av velferdsstaten med økte tilbud og tjenester i samfunnet. Det har også oppstått en fragmentering av velferdstjenestene som et resultat av NPM. Parallelt med dette er det økning av sammensatte og komplekse samfunnsproblem også kalt «wicked problems». Dette skaper et behov for koordinering og er årsaken til at ulike tjenester organiserer seg i form av nettverk. SLT-modellen (Samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak) er et eksempel på denne type samarbeid. Styringsideologien i slike nettverk blir omtalt som «governance», men er i Norge oversatt til samstyring. Formål: Formålet med denne studien er å undersøke fremmende og hemmende faktorer for samarbeid og iverksettingsprosesser mellom flere likeverdige aktører, og der jeg bruker SLT modellensom empirisk case. Ut fra hva jeg finner om hvordan dette fungerer i SLT modellen ,ønsker jeg også å drøfte mulige fordeler og ulemper som kan ha relevans for samstyring i nettverk som styringsform .Problemstilling: Følgende problemstilling er valgt for oppgaven: «Hvordan erfarer SLT-koordinatorer at SLT-modellen bidrar til å fremme samarbeid og godeiverksettingsprosesser og hva virker hemmende for samarbeidet?» Hvilken kunnskap kan dette gi om fordeler og ulemper med samstyring i nettverk? Metode: I tilnærmingen til mine empiriske funn har jeg benyttet meg av en kvalitativforskningsmetode ved hjelp av intervjuer. Jeg ønsket en utdypende forståelse av SLT modellen med variasjon fra ulike kommuner som gjorde at jeg valgte et flercasestudie. Mitt utvalg var SLT-koordinatorer fra fire ulike kommuner i Norge. I analysen har jeg i hovedsakbrukt temabasert analyse (Thagaard, 2018).Resultat: Studiet sine funn viser at SLT-modellen i all hovedsak fremmer tverrfagligsamarbeid og gode iverksettingsprosesser ved at treffpunkter for deling av kunnskap forekommer i alle nivåene og mellom nivåene i SLT-modellen. Samtidig viser funnene at arbeidet er basert på likeverd og frivillighet uten at noen av aktørene har myndighet til å bestemme over andre. Dette kan være en hemmende faktor for å få ting gjennomført. I tillegg viser dette seg også å gjøre samarbeidet sårbart, da partene selv bestemmer om de skal delta på de avtalte møtene eller ikke. Funnene viser tydelig at samstyringen i SLT-nettverket er avhengig av SLT-koordinatorens drivkraft i alle nivå for å ivareta viktige prosesser i arbeidet. Denne graden av avhengighet er med på å gjøre SLT-modellen og samstyring i slike nettverksårbar hvis gruppeleder uteblir over tid.