Smertelindring og demens

Abstract

Bakgrunn for valg av tema: Forskning viser at pasienter som har en demenssykdom får mindre smertelindring enn kognitiv friske pasienter og hele 80 % av dem som bor på sykehjem har en demenssykdom. Det er i dag ca. 66 000 personer i Norge med demens, og det antas at i 2040 vil det være så mange som 135 000 personer som har en demenssykdom (Helse- og omsorgsdepartementet, 2011). En kan trygt si at dette er et økende problem og mye tyder på at det er vansker med å tolke pasientenes tvetydige signaler kan være årsaken til utilfredsstillende smertebehandling. Problemstilling: Hvordan kan sykepleie bidra til smertelindring hos beboere i institusjon med langkommet demens. Oppgavens hensikt: Hensikten med denne oppgaven er å se nærmere på og få økt kunnskap om smertevurdering og smertekartleggingsverktøy til pasienter med langtkommen demens, samt sette fokus på et tema som er viktig innen sykepleie. Metode: Oppgaven er en litteraturstudie, hvor forskning er søkt etter i databaser med sykepleiefaglig forskning som CINAHL og SveMed+. For å finne relevante studier brukte jeg søkeordene ”dementia”, ”pain management”, ”nursing”, ”pain assessment”, ”nursing home”, ”pain”, ”scale” og ”pain measurment”. På bakgrunn av disse endte jeg opp med fire relevante forskningsartikler. Disse er presentert og kritisk vurdert i oppgaven, og senere drøftet opp mot hverandre, teori og egne erfaringer. Resultat: Det kommer frem i forskningsartiklene at kunnskap om demenssykdom, kjennskap til pasienten, kunnskap om observasjonsbaserte kartleggingsverktøy og smertelindring kan avgjøre hva som er til det beste for pasienten og hva som er den mest effektive behandlingen. Oppsummering: Vurdering og oppdagelsen av smerte hos en pasient med langtkommen demens er vanskelig på grunn av sine språkvansker. Kontinuitet og en god relasjon mellom pleiepersoneller og pasienten, har stor betydning for god og tillitsfull kommunikasjon. Smertekartleggingsverktøy er et godt hjelpemiddel, samt godt tverrfaglig samarbeid og fagkunnskap kan avgjøre om pasienten får den mest effektive behandlingen.