| dc.description.abstract | Bakgrunn: Erfaringer fra praksis på blant annet sykehus har vist meg viktigheten rundt bevisstheten av eksistensiell lidelse, eller livslidelse. Praksiserfaringen ga meg dessverre begrenset kunnskap om hvordan å besvare pasienters eksistensielle spørsmål.
Problemstilling: Hvordan kan sykepleie bidra til lindring av eksistensiell lidelse hos pasienter med kreft i palliativ fase?
Hensikt: Hensikten med oppgaven er å øke kunnskapen rundt hvordan sykepleie på best mulig måte kan bidra til lindring av eksistensiell lidelse hos pasienter med kreft i palliativ fase. Målet er også å øke bevisstheten rundt flere faktorer der helsepersonell forsterker pasientens lidelse, slik at disse kan bli unngått.
Metode: Oppgaven er et systematisk litteraturstudie der jeg brukt relevant pensum samt Katie Erikssons omsorgsteori. Relevante forskningsartikler ble funnet i databasene Cinahl og SveMed+. For å finne relevante artikler brukte jeg først søkeordene «palliative care», «pain relief», «existential pain relief», «cancer» og «nursing». Etter at problemstillingen ble ferdigstilt ble søkeneordene «communication», «terminal care», «suffering» og «existential care» brukt i tillegg til «cancer» og «nursing».
Resultat: Det kommer frem i forskningsartiklene at flere i denne pasientgruppen følte at de ikke ble sett på som hele mennesker, og at det ikke ble prioritert tilstrekkelig med tid til dem. Dette skyldes en sammensetninga av at helsepersonellet opplevdes som svært travle, samt at pasientene ikke ville ta av andre pasienters tid. I tillegg viste studiene at det er nyttet medikamentell behandling for eksistensiell lidelse.
Konklusjon: Sykepleiere må sette av tid til pasienten, samt se pasienten som et helt menneske. Det også viktig at vi tenker gjennom hvordan vi kommuniserer med pasienten, og hvordan vi uttrykker oss, både verbalt og non-verbalt. Vi må også være åpen for lidelse hos oss selv og pasienten. | nb_NO |
