| dc.description.abstract | Bakgrunn for valg av tema: Jeg har både gjennom jobb, praksis og privat vært i kontakt med mennesker som har opplevd at noen som stod dem nært har valgt å ta sitt eget liv. Den erfaringen som er felles for disse menneskene er opplevelsen av et mangelfult helsevesen i etterkant av den krisen de gikk gjennom etter å ha mistet noen i selvmord. Problemstilling: Hvordan kan sykepleier ivareta pårørende etter selvmord i nær relasjon? Oppgavens hensikt: Hensikten med oppgaven er å få økt kunnskap om hvordan sykepleie kan ivareta pårørende etter selvmord i nær relasjon, hvilke behov som står i fokus og hvordan sykepleier kan bidra til en positiv sorgprosess. Metode: Oppgaven er en litteraturstudie. Søk etter studier er utført i Cinahl, SveMed og PubMed, og det er lagt vekt på søkeordene suicide, grief, suicidally bereaved, care, nursing, relative, og postvention. Søkeordene ga best resultater i Cinahl, og alle studiene er derfor hentet derfra. Resultat: Funnene viser at etterlatte etter selvmord har mange like behov, og at sykepleiere er dårlig på å imøtekomme disse behovene. For å endre dette må sykepleiere få økt kunnskapsnivå og mer erfaring. Oppsummering: For å ivareta etterlatte etter selvmord er det viktig at sykepleieren er åpen og ærlig, lyttende, og empatisk. Det er også viktig at sykepleieren møter den etterlatte der den er, både emosjonelt og fysisk. Sykepleieren må være på tilbudssiden med informasjon om støttegrupper eller individuell rådgivning, men likevel ha forståelse og respekt for at den etterlatte kanskje ikke klarer å motta informasjonen. I slike tilfeller kan brosjyrer eller informasjonshefte være til hjelp for den etterlatte. Det er også viktig at sykepleieren kartlegger nettverket og ressursene til den etterlatte, og analyserer risikoen for utvikling av senkomplikasjoner som for eksempel depresjon, angst eller PTSD (Posttraumatisk stresslidelse), og iverksetter tiltak for å forebygge dette. | nb_NO |
