| dc.description.abstract | Bakgrunn for valg av tema: Gjennom utdanningen min, både i praksis og jobbsammenheng, har jeg møtt psykiatriske pasienter som har vært utsatt for tvang. Jeg ønsket derfor å få mer kunnskap om pasienters opplevelse av tvang. Jeg ønsket å undersøke hvordan sykepleier kunne utøve tvangen på en god måte, uten å krenke pasienten.
Problemstilling:
Hvordan kan sykepleier anvende tvang for å unngå unødig krenkelse av innlagte psykiatriske pasienter?
Oppgavens hensikt: Hensikten med oppgaven er å få økt kunnskap om psykiatriske pasienters opplevelse av bruk av tvang. Gjennom denne kunnskapen vil oppgaven undersøke diverse tiltak og metoder for å utøve tvang uten å krenke pasienten.
Metode: Oppgaven er en systematisk litteraturstudie. Jeg har søkt etter forskning i databasene CINAHL, Ovid og Tvangspub. For å finne relevante studier brukte jeg søkeordene: ”Coercion» , «Psychiatry», «good coercion» og «Nursing». På bakgrunn av søkene inkluderte jeg fire forskningsartikler. Disse blir presentert i oppgaven og senere drøftet opp mot annen relevant teori og egne erfaringer.
Resultat: Det kommer frem i forskningsartiklene at tvang er et vanskelig tema, hvor pasienter og helsepersonell gjerne har delte meninger. Hovedbudskapet fra forskningen er at tvang blir sett på som noe negativt og inngripende for pasientene, men at de i noen situasjoner ser at tvang er nødvendig. Autonomi, respekt, informasjon, frihet til å ta avgjørelser relatert til behandlingen og rettferdighet var verdier som var viktige for pasientene ved en tvangsinnleggelse.
Oppsummering: Gjennom å møte pasientens ønsker og verdier ved en tvangsinnleggelse kan vi bidra til mer skånsom bruk av tvang. For å kunne anvende tvang og unngå unødig krenkelse av pasienten må sykepleier bygge god relasjon til pasienten. Gjennom relasjonen vil sykepleier være mer bevisst på pasientens verdier, og se pasienten som et unikt individ, dette vil føre til mer skånsom tvang, og en reduksjon i tvangsbruken generelt | nb_NO |
