| dc.description.abstract | Bakgrunn: Demensomsorgen er en av de største utfordringene helsevesenet står overfor. Gjennom utdanningen min har jeg erfart at det blir utført mye unødig tvang i den daglige omsorgen overfor pasienter med demens. Å bli utsatt for tvang vil erfares av de fleste som en krenkelse av deres menneskeverd. Det har vært vondt å være vitne til disse episodene, og jeg ønsker å undersøke hvordan sykepleiere kan bidra til å redusere bruk av unødig tvang.
Problemstilling: Hvordan kan sykepleiere bidra til redusert bruk av unødig tvang i den daglige omsorgen for personer med demens?
Oppgavens hensikt: Hensikt med oppgaven er å få økt bevissthet og kunnskap i forhold til hvorfor og når tvang brukes, samt å finne alternative handlinger til tvang. Jeg ønsker å oppnå en dypere forståelse for tematikken både faglig, etisk og juridisk, for å bli bedre evnet til å møte pasientene på en omsorgsfull måte. Videre ønsker jeg å sette fokus på et tema som jeg anser som særs viktig for både sykepleieprofesjonen, pasientgruppen og samfunnet for øvrig.
Metode: Oppgaven er en systematisk litteraturstudie. Det ble søkt etter forskningsartikler i databaser som CINAHL, PubMed og SweMed+. Fem relevante forskningsartikler presenteres i oppgaven og drøftes opp mot egne praksiserfaringer, Martinsens omsorgsfilosofi og teori.
Resultat: Forskning viser at tvang blir benyttet i situasjoner der pasienter yter motstand mot behandling og stell samt ved uønsket atferd, vandring og uro. Videre kan forhold på syke-hjemmene som fastlåste rutiner, lav bemanning, manglende aktivitetstilbud, tidspress og bruk av ufaglærte bidra til bruk av tvang. Sentrale funn for å yte omsorg «uten» tvang er å flytte fokus fra oppgavesentrert til personsentrert omsorg, og å se hele mennesket bak diagnosen.
Oppsummering: For å redusere bruk av tvang kreves det faglig, etisk og juridisk kompetanse blant helsepersonell. God omsorg forutsetter en individuell tilnærming som bygger på pasientens livsfortelling og sykdomshistorie. Refleksjon og tverrfaglig diskusjon er viktige verktøy for å fremme helsepersonellets bevisstgjøring om egne holdninger og handlinger, og for å øke bevissthet om alternative løsninger til tvang. Siden alternativer til tvang omhandler et bredt spekter av virkemidler som berører hele tjenesteorganiseringen, er det viktig at sykepleieren engasjerer seg i den helse- og sosialpolitiske utviklingen. | nb_NO |
