Ungdom i norsk psykomotorisk fysioterapi: En kvalitativ studie om ungdoms erfaring med norsk psykomotorisk fysioterapi som behandlingstilnærming for angst

Abstract

Bakgrunn: Barn og unges psykiske helse er et fokusområde både politisk, innen helsevesenet og hos befolkningen generelt. Det sees en økning i psykosomatiske symptomer, og rapporter viser til at ungdom føler et økende press og forventninger som føles vanskelig å leve opp til. Stadig flere unge henvises norsk psykomotorisk fysioterapi (NPMF) for hjelp til å håndtere psykosomatiske helseplager. Hensikt: Formålet med denne studien, er å bidra med økt kunnskap om hvordan ungdom opplever NPMF som behandlingstilnærming. Studien utforsker hvilke erfaringer pasienter i alderen 16-26 år har med NPMF i behandling for deres kroppslige plager relatert til angst. Å få økt kunnskap om hvordan NPMF kan hjelpe ungdom med psykiske plager og lidelser, kan være verdifullt for både de som henviser og de som utøver behandling for denne pasientgruppen. Metode: Det er benyttet en kvalitativ tilnærming med et eksplorerende, deskriptivt studiedesign. Det empiriske materialet er basert på semistrukturerte dybdeintervju, med et utvalg på fem kvinner i alderen 16-26 år. Studien er forankret i hermeneutisk og fenomenologisk vitenskapstradisjon. Materialet er analysert ved hjelp av Malteruds systematiske tekstkondensering. Resultatene drøftes i lys av teori om grunnleggende prinsipper i NPMF, medikalisering og utviklingspsykologi. Resultater: Ungdommene beskriver hvordan de kjente kroppslige reaksjoner på psykiske symptomer relatert til angst og stress, og hvordan dette førte til at de søkte hjelp for sine plager og lidelser. Det var særlig betydningsfullt å få hjelp til å forstå de kroppslige reaksjonene sine og årsakene til at de oppstod. Funnene understøtter også viktigheten av det relasjonelle aspektet ved NPMF som behandlingstilnærming, hvor følelsen av å bli anerkjent, ivaretatt og vist omsorg var av betydning. De hadde en opplevelse av at behandlingen var sentrert rundt deres behov, og at de hadde høy grad av medvirkning. Verktøy og øvelser fra behandling ble integrert i hverdagen, og de opplevde å være bedre rustet til å takle utfordrende situasjoner. Konklusjon: Ungdommene hadde positive erfaringer med NPMF, og en opplevelse av at behandlingen hjalp dem med deres kroppslige plager knyttet til psykosomatiske helseplager. Studien viser at NPMF som behandlingstilnærming vil være godt egnet for ungdom med psykosomatiske helseplager relatert til angst og stress.