Individualisert pleie og omsorg til premature barn: En dokumentanalyse av NIDCAP med en praxeologisk optikk

Abstract

I denne studien har jeg undersøkt hvordan det kan ha seg at sykepleiere og leger i Norge posisjonerer seg slik de gjør ovenfor omsorgsmodellen Nidcap. Bakgrunnen for valg av tema er at jeg som student erfarte gjennom undervisning og praksis at Nidcap som omsorgsmodell var viktig å ha kunnskap om for å kunne gi god sykepleie til premature barn. Ved en sommerjobb ved en nyfødtavdeling var det lite fokus på opplæring i dette temaet. Dette fikk meg til å undre om hvilken posisjon denne behandlingsformen har i dag og hvordan sentrale agenter i behandlingen av premature posisjonerer seg til Nidcap. Hensikten med denne studien er å beskrive, forstå og forklare hvordan det kan være at Nidcap har gjort sitt inntog i pleien av premature barn i norske sykehus, og hvordan den strukturer behandlingen. Studien er basert på antagelsen om den medisinske utviklingen har endret oppfatninger om behandling av premature barn og at sykepleiergruppen har interesse for å posisjonere seg innen dette område ovenfor leger som har det overordnede behandlingsansvaret. Denne antagelsen er undersøkt i lys av Bourdieu sin praktikkteori og slik han bruker begrepene habitus, sosialt rom og felt, doxa og symbolsk makt. Studien har en praxeologisk analysestrategi og fremgangsmåten for å svare på forskningsspørsmålene er i form av en registrantanalyse av dokumenter som omtaler Nidcap. Studien viser at det er få leger og sykepleiere som uttaler som Nidcap. Legene viser liten interesse for omsorgsmodellen og Nidcap som metode er ikke en retning alle sykepleiere ønsker at faget skal ta.