Lystgass i behandling av barn: En praxeologisk studie om lystgass sin vei inn i barnemedisin

Abstract

Vi er to masterstudenter i klinisk sykepleie med spesialisering i barnesykepleie, som har vært i praksis på barneklinikken ved Haukeland universitetssykehus (HUS), hvor denne masteroppgaven har sitt utspring. Vi var deltagende i smertefulle behandlingsprosedyrer til barn hvor en blant annet brukte tvang i form av fastholding, for å gjennomføre aktuelle prosedyrer. Lystgass har tidligere vært i bruk på klinikken som et prøveprosjekt, med god erfaring. Nysgjerrigheten på lystgass som et behandlingsalternativ har resultert i denne studien hvor vi har undersøkt hvor lystgass kommer fra og hvordan det kan ha seg at lystgass er blitt en aktuell behandling for barn i norske sykehus. Det er ingen tidligere studier som kan svare på disse spørsmålene. Studien er gjort i lys av den franske sosiologen Pierre Bourdieu sin teori om symbolsk makt og praktikkteori med tilhørende begrep. Hensikten med studien er å forstå og forklare de bakenforliggende sosiale forhold som har introdusert lystgass i medisinsk praksis til barn ved smertefulle prosedyrer. Studien er basert på en registrantanalyse fra seks norske tidsskrift for leger og sykepleiere, fra perioden 1983--‐2020. Ved å se på lystgass i et historisk perspektiv og hvordan sentrale posisjoner har posisjonert seg om lystgass i det medisinske felt, vil det kunne bidra til å forklare nåtidens praktikker. Vi har analysert frem tidsskrift forfatternes posisjoner, posisjoneringer og disposisjoner i det sosiale rom og felt. Studien viser at lystgass kommer inn som et behandlings alternativ i Norge i tidsepoken 2000--‐2010. Det kan forklares ut ifra en sammenheng om ny kunnskap om barns smertefysiologi, og hvor doxa om behandling av smerter til barn har endret seg. Det har altså vært et brudd mellom 1990--‐2000. Som betyr at lystgass kommer inn som en praktikk. Ivaretakelsen av barns rettigheter ved god smertelindring og unngå tvang i behandling argumenteres for at lystgass er et behandlingsalternativ som er effektivt. Anestesilegene posisjonerer seg dobbelt så mange ganger enn barnelegene