En kvalitativ studie om bruk BTI-modellen i barnehagen ved mistanke om omsorgssvikt

Abstract

Studien ser nærmere på barnehagelæreres erfaringer ved implementering av BTI (bedre tverrfaglig innsats)-modellen. BTI har til hensikt å øke kvaliteten på arbeidet rundt utsatte barn og består av to hovedelement: en generell handlingsplan og individuell oppfølging for barn man er bekymret for. BTI handler om å være tett på barn og foreldre, følge opp tiltak og starte et samarbeid med andre tjenester dersom det er nødvendig. Individuell oppfølging kan dokumenteres og koordineres gjennom stafettlogg, en digital plattform der tiltak rundt barnet blir satt i system. Studien ser også nærmere på hvordan kjernekomponentene i modellen er tatt i bruk når barnehagen er bekymret for et barns omsorgssituasjon. Eksempler på kjernekomponenter er tidlig innsats, tverrfaglig samarbeid og foreldreinvolvering. Empirien i studien utgjøres av intervju med seks barnehagelærere. Intervjupersonene var alle ansatt i en barnehage som tilhører kommuner som bruker BTI. Slik sett har informantene erfaring med implementering og bruk av BTI-verktøyet. Studien tyder på at det er stafettloggarbeidet som i størst grad er implementert i barnehagen, og at andre element kommer mer i bakgrunnen. I praksis tas også stafettloggen i bruk ved andre utfordringer, som for eksempel forsinket språkutvikling eller sosiale utfordringer. BTI skal særlig rettes mot barn og familier som bekymrer. Det kan se ut som at kommuner som velger å implementere BTI-modellen tar for gitt at ansatte i barnehagen har tilstrekkelig kompetanse i å identifisere og følgje opp utsatte barn. Bruken av BTI dreier seg blant annet om hvordan barnehagelærere legger frem bekymringer for foreldrene og hvilke tiltak som kan tas i bruk når det er mistanke om at barn er utsatt for omsorgssvikt. Ærlighet og god relasjon til foreldre vurderes som nødvendig for å lykkes med foreldresamarbeidet. Sentralt i BTI-modellen er også det tverrfaglige samarbeidet. Studien viser at det tverrfaglige samarbeidet bærer preg av at barnehagelærere har liten erfaring med et tverrfaglig samarbeid med barnevernet og det kommer utydelig frem hvordan dette samarbeidet foregår.