Statsforvalteren som håndhevingsmyndighet i skolemiljøsaker hvor elever opplever seg krenket av ansatte

Abstract

Denne masteroppgaven handler om hvordan statsforvalterne tolker, forstår og håndhever sentrale lover og forskrifter i saker hvor elever opplever seg krenket av ansatte på skolen. Innføring av nytt kapittel 9A i opplæringsloven 1. august 2017, ga statsforvalterne en ny rolle som håndhevingsmyndighet i skolemiljøsaker, da vedtaksplikten ble flyttet fra kommunenivå (rektor) til statsforvalteren. Et sentralt mål for myndighetene var at regelverksendringen skulle ivareta rettighetene til enkeltelever på en enklere, raskere og tryggere måte, samt å sikre lik saksbehandlingspraksis. Iverksetting av opplæringsloven kapittel 9A (2017) handlet i stor grad om å overføre lovverket til praksis. Innenfor de rettslige rammene som er fastsatt i lover og forskrifter er det rom for tolkning, noe som fordrer at både skolen og statsforvalteren må anvende det profesjonelle skjønn i saksbehandlingsprosessen. Et sentralt forskningsspørsmål er derfor hvorvidt det fremkommer lik saksbehandlingspraksis i de ulike statsforvalterembetene. Forskningen bygger på en omfattende gjennomgang av enkeltvedtak fra fem statsforvalterembeter. Dokumentene er systematisert og analysert med hjelp av klassiske perspektiver på iverksetting av offentlig politikk og bruk av ulike styringsvirkemidler. Analysen viser at statsforvalterne bruker maler for vedtak, som i stor grad følger saksbehandlingsveilederen utarbeidet av Utdanningsdirektoratet (2018a). I saker hvor statsforvalteren vurderer at skolen har oppfylt aktivitetsplikten, må embetene vurdere alle delplikter. Her fremkommer det lik saksbehandlingspraksis. De tre første delpliktene; plikten å følge med, gripe inn og varsle rektor eller skoleeier er saksbehandlingspraksisen tilnærmet lik, i de embetene som vurderer delpliktene. I vurderingen av hva statsforvalteren mener er rimelig å forvente at skolen har gjort for å undersøke saken, og i vurdering av tiltakene som skolen har satt inn, fremkommer det forskjeller i saksbehandlingspraksis mellom embetene. Videre fremkommer det variasjoner i hvor omfattende og detaljerte tiltak embetene pålegger skole og skoleeier å iverksette, og om embetene vurderer spørsmålet om partsrettigheter til ansatte som eleven opplever seg krenket av. Forskjellene fremkommer mellom embetene og ikke innad i embetene.