Samarbeid mellom sykehjem og sykehus rundt pasienter med psykiske lidelser og/eller rusproblemer

Abstract

Hensikten med denne studien var å utforske hvilke erfaringer ansatte i sykehjem og sykehus har rundt samarbeid om eldre pasienter med psykiske lidelser og/eller rusproblem. Temaet er valgt fordi flere pasienter med psykiske lidelser og/eller rusproblem får plass i sykehjem enn tidligere, noe som har ført til økt spesialisering i en del sykehjem og større behov for samarbeid mellom tjenestenivåene om pasientgruppa. Dette er et kvalitativt studie basert på intervju av sykepleiere som arbeider i sykehjem og spesialisthelsetjeneste for å få vite hvilke erfaringer de har om samarbeid mellom tjenestenivåene når det gjelder pasientgruppa. Informasjonen fra sykepleierne blir belyst gjennom teorier om institusjonelt perspektiv, samhandling og samstyring. Funn i studien viser at det er flere faktorer som påvirker samarbeidet rundt pasientene. Det er stor forskjell på hvordan kommunene organiserer tjenestene til pasientgruppa. Noen har sykehjemsplasser som er lagt til rette for pasienter med psykiske lidelser og/eller rusproblem, i andre kommuner får de plass i ordinære sykehjemsavdelinger. Studien viser også at det er forskjell på kompetansen mellom tjenestenivåene. I spesialisthelsetjenesten er kompetansen på feltet god, mens i kommunene er det lite formell kompetanse på rus og psykiske lidelser, og erfaringen med pasientgruppa varierer. Det kommer fram at fysiske møteplasser, kompetanse på faget og interesse hos personalet for å jobbe med pasientgruppa er fremmende for godt samarbeid. Mangel på kompetanseheving i takt med økning av eldre med psykiske lidelser og/eller rusproblem i sykehjem og at en har ulike lovverk å anvende i behandling av pasientene trekkes fram som utfordringer. Koronapandemien har gjort utslag på samarbeid mellom tjenestenivåene ved at det i starten av pandemien ser ut til å ha vært en nedgang i henvisninger til spesialisthelsetjenesten og at en i begynnelsen reduserte fysiske møteplasser til et minimum, og erstattet mye av det med telefonoppfølging og digitale møter. For å sikre godt samarbeid mellom tjenestenivåene er det avgjørende at en har fysiske møteplasser og god dialog mellom aktørene slik at en sikrer at en er enige om hvordan en skal jobbe. Målrettet kompetanseheving innenfor feltet rus og psykiatri, og en videreutvikling av bruken av IKT –verktøy i samhandlingen er viktige satsingsområder framover.