Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorGrindhaug, Govert Edvar
dc.date.accessioned2021-08-18T13:23:10Z
dc.date.available2021-08-18T13:23:10Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2770138
dc.descriptionMasteroppgave i areal og eiendom. Fakultet for ingeniør- og naturvitskap/ Institutt for byggfag/ Høgskulen på Vestlandet, campus Bergen.en_US
dc.description.abstractØkende fokus på fortetting legger i dag press på kulturminneverdier i sentrumsområder. For kulturmiljø som er av nasjonal verdi kan man gjennom kulturminnelovens § 20 foreta en kulturmiljøfredning. Denne studien ser nærmere på sone B i kulturmiljøet Skudeneshavn. Sone B omfatter store deler av sentrum i byen Skudenehavn, som kalles Havn. Oppgavens problemstilling er "hvordan påvirker en kulturmiljøfreding mulighetene for en fremtidig by- og tettstedsutvikling, med utgangspunkt i et mindre sted”. For å belyse problemstillingen er det benyttet tre underspørsmål ”hva var erfaringen av fredningsprosessen?”, ”hvordan er forholdet mellom vekst og vern i kulturmiljøet?” og ”hvordan skal kulturmiljøets verdier forvaltes?”. De kvalitative metodene som er benyttet i studien er intervju, casestudier, litteratur- og dokumentstudier, befaring og studie av bilde- og kartmateriale. Tre representanter fra forvaltningen og to utbyggere har stilt til intervju. Caseområdene ligger sentralt i kulturmiljøet, og belyser ulike utfordringer i møte med fredning og byutvikling. Det første er et gammelt bakeri som er omgjort til bolig. Det andre er et gammelt næringsog boligbygg som eierne ønsker å rive. Det tredje er en tidligere næringsbygning som ble revet for å sette opp et større nybygg. Det kommer frem at folks skepsis til fredningen snudde til det positive etter at forskriften ble endret gjennom medvirkning, og opplevelsen av økonomiske lovnader fra Riksantikvaren. Byens lange vernehistorie kan også ha vært en medvirkende faktor i dette. Caseområdene viser at det er bygningens alder, og samsvar med forvaltningsplanen som avgjør om byutvikling lar seg gjøre. Det kommer også frem at forvaltningen vurderer endringer etter 1940 som ikke like verdifulle som tidligere epoker. Noe som blant annet viser seg i deres syn på restaurering. Det konkluderes med at erfaringer fra fredningsprosessen kan påvirke holdningene til fredningen. Caseområdene viser at det foreløpig tilrettelegges for både vekst og vern i kulturmiljøet. Forståelsen av vernebegrep, vil ha konsekvenser for kulturmiljøets verdier. Det åpnes for byutvikling så lenge den er i tråd med fredningens formål og forvaltningsplanen. Derimot vil forståelsen av begrepet byutvikling avgjøre hvordan det oppleves at kulturmiljøfredningen påvirker mulighetene for dette.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherHøgskulen på Vestlandeten_US
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no*
dc.titleKulturmiljøfredning og fremtidig by- og tettstedsutvikling. Fredning og forvaltning av Havn i Skudeneshavnen_US
dc.title.alternativeCultural environments protection and future development of a small city Heritage management of the harbour in Skudeneshavnen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.localcodeMOA300en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse 4.0 Internasjonal