Korleis var eigedomstilhøva fram til Rosendal-godset vart oppløyst i 1927?

Abstract

Masteroppgåva tek for seg Rosendal-godset si utstrekning, og undersøkjer korleis tilhøva under godset var med utgangspunkt i tidsperioden 1678 til 1927. Rosendal-godset vart i 1678 opphøgja til Noregs einaste baroni, og drifta som ein eigen stat i staten. Gjennom åra har Baroniet, og seinare Stamhuset Rosendal hatt ulike eigarar som har påverka drifta og talet på underliggjande eigedomar. Rosendal-godset bestod av fire godseiningar: det kontribuerande gods, det privilegerte bondegods, allodialgods og den benefiserte gods. Kvar av einingane vart drifta på ulikt vis og nokre var underlagt strenge avgrensingar når det kom til sal og endring av eigedomsstrukturen. Det er nettopp dette som har vore kjernen i oppgåva, kva tid gardane gjekk ut av Rosendal-godset og over til sjølveige. Hovudproblemstillinga for oppgåva er: Korleis var eigedomstilhøva fram til Rosendal-godset vart oppløyst i 1927? Ved hjelp av to underproblemstillingar konkretiserast hovudproblemstillinga: 1) Korleis var tilhøva på dei einskilde godseiningane, og kva tid gjekk dei underliggjande eigedomane over til sjølveige? og 2) Kva skilnadar ser ein kring eigedomstilhøva ved samanlikning av eigedomane under Rosendal-godset og resterande eigedomar i Kvinnherad, med utgangspunkt i eksaminasjonsprotokollen frå 1723?. For å nærare kunne seie noko om eigedomstilhøva knytt til hovudproblemstillinga vert det føretatt ei samanlikning av landskyld og driftstilhøve for gardane som låg til Kvinnherad skipreide i 1723. Her såg vi tendensar til at eigedomane under Rosendal-godset var handplukka ut frå tilgangen på ressursar og driftstilhøve. Dette er gjeldande for alle godseiningane utanom det benefiserte gods, då eigedomane under denne eininga ikkje hadde same tilknyting til Rosendal-godset.

The master’s thesis deals with the extent of the Rosendal estate and examines how the holdings under the estate were based on the period 1678 to 1927. In 1678, the Rosendal estate was elevated to Norway's only barony, and operated as a separate state within the state. Over the years the barony and later the family seat of Rosendal, have had various owners who have influenced the operation of the estate and the number of underlying properties. The Rosendal estate consisted of four estate units: The contributing estate, the privileged peasant estate, allodial estate and the benefited estate. Each of the units was operated in different ways and some were subject to strict restrictions when it came to sales and changes in the property structure. This is what is the core of the task, when the farms went out of the Rosendal estate and became self-ownership. The research question is: How were the property conditions until the Rosendal estate was dissolved in 1927? With the help of the three subproblems, the research question is concretized: 1) How was the property on the individual estate units, and how long did the underlying properties stay under the Rosendal estate? and 2) What differences do one see regarding the ownership of the property by comparing the properties under the Rosendal estate and the remaining properties in Kvinnherad, based on the examination protocol from 1723? To analyze the research question, a comparison of the farms belonging to Kvinnherad shipyard in 1723 was made. One of our main findings show that the properties under the Rosendal estate were hand-picked based on access to resources and operating assets. This applies to all estate units except the benefited estate, as the property under this unit did not have the same connection to the Rosendal estate as the three other units.