Tett bebyggelse, tomme uterom - en studie av felles uteareal fra beboerperspektivet

Abstract

Press på arealer som følge av fortetting og høy utnyttelse har skapt utfordringer for de felles utearealene i nye boligprosjekter. Felles utearealer er en viktig del av menneskers helse og velvære, og kan bidra til å fremme en mer aktiv hverdag. Det vil derfor være viktig å skape gode utearealer, både i tilknytning boligene og nærområdet. Vi har i denne masteroppgaven undersøkt hvordan felles uteareal i fortettingsprosjekter er tilrettelagt for bruk og hvilken betydning disse har fra et beboerperspektiv. Med utgangspunkt i tre caseområder langs bybanen i Bergen, ønsket vi å belyse dette temaet. Vi har fremhevet beboerperspektivet gjennom spørreundersøkelse og intervju. For å få en bedre innsikt i beboernes bruk av utearealene, har observasjoner bidratt til å underbygge beboerperspektivet. Innhentet datamateriale har gjort oss i stand til å se sammenhenger mellom beboernes opplevelser og bruk, og til slutt trekke linjer mellom caseområdene og utfordringer i dagens planlegging. Resultatene av våre undersøkelser viser at felles utearealer i liten grad blir brukt av beboerne, til tross for utearealer av ulik kvalitet. Ønsket om privatliv ser ut til å være en av de viktigste årsakene til den minimale bruken. Vi kan trekke linjer mellom ønsket om privatliv og bruk av andre utearealer. I nasjonale og lokale strategier ser vi at det legges stor vekt på at utearealet skal tilrettelegges for å kunne møte andre mennesker. Våre resultater viser et behov for at felles utearealer i større grad må utformes med hensyn til ønsket om privatliv. Inndeling av utearealet i ulike soner ved bruk av hekker og beplantning kan bidra til at flere ønsker å bruke de felles utearealene. Utearealene ser ikke ut til å være av stor betydning for beboerne, da de brukes lite og ble lite vektlagt ved valg av bolig. Utearealets funksjon som en visuell kvalitet og tilgangen til lekearealer, gjør at beboerne likevel anser felles uteareal som nødvendig.

Pressure on areas, as a result of densification and high utilization, has created challenges for the common outdoor areas in new housing projects. These common outdoor areas are important for the health and well-being of people and promote a more active everyday life. Therefore, it is essential to create good outdoor areas, both in connection to the dwellings and the surrounding area. This master’s thesis investigates how common outdoor areas in densification projects are utilized, and the importance these areas have from the perspective of the residents. The thesis is based on three case areas along the light rail in Bergen. In order to gain a better understanding of the residents use of the outdoor areas, observations have been made that substantiate their perspective. The collected data has enabled us to see a link between the residents’ experiences and uses and have connected the dots between the case areas and the challenges in today’s planning. The result of our study show that common outdoor areas are seldom used by the residents, despite different qualities in the outdoor areas. The desire for privacy seems to be one of the main reasons for the minimal use. We can link the desire for privacy and the use of other public spaces. In national and local strategies, we see that common outdoor areas are mostly designed to make it easy for people to meet. The results show a need for outdoor areas to be designed to a greater extent with regards to the desire for privacy. Dividing the outdoor area into different zones by using hedges and planting can contribute to more people wanting to use the common outdoor areas. The outdoor areas does not seem to be of great importance to the residents, as they are not frequently used and have little impact on the choice of housing. However, the function as a visual quality, and access to play areas still make the outdoor area a necessity to the residents.