Drivkrefter, interessenter og implementering av bærekraft i klesbransjen.

Abstract

Denne masteroppgaven er en multippel casestudie som undersøker sentrale drivkrefter, interessenter og arbeidet med implementering av bærekraft i klesindustrien. Oppgaven baserer seg på semi-strukturerte dybdeintervjuer, og inkluderer fem ulike case som er henholdsvis BRGN, Bergans, Varsity Headwear, Varner, og FWSS. Masteroppgaven tar for seg problemstillingene: Hvilke drivkrefter og interessenter er sentrale i jobben med bærekraftig utvikling? Og: Hvordan påvirkes jobben med implementering av bærekraftige løsninger i klesbransjen? Oppgaven diskuterer derfor to ulike kategorier som er henholdsvis drivkrefter og interessenter og implementering. I intervjuene fremgår det at de viktigste drivkreftene for å jobbe med bærekraft er visjoner og mål, lønnsomhet, samfunnsansvar og bærekraft, digitalisering, samt rykte og omdømme. Det er ulike meninger om hvem som har ansvaret for en bærekraftig endring i bransjen, men totalt sett handler det om et felles initiativ hvor alle mennesker har muligheten til å bidra. Imidlertid ligger det største ansvaret på aktørene som potensielt sett kan utnytte innovasjon og digitaliseringen for å skape nye lønnsomme forretningsmodeller. Studien viser at de viktigste interessentene er fabrikker og leverandører, ansatte og kunder. Det har det skjedd en endring av viktige interessenter de siste årene. Fremveksten av Non- Governmental Organizations og makten media har fått påvirker hvor mye innflytelse de har overfor bransjen og forbrukere. Selv om studien viser at det er mange drivkrefter for å jobbe med bærekraftig utvikling, må løsningene fortsatt implementeres for å bli gunstige. I implementeringsfasen oppleves det utfordringer med kostnader og lønnsomhet, kommunikasjon mellom aktør og interessenter, og manglende reguleringer fra offentlig myndighet. I de fleste tilfeller overlapper teori med empiri, men i noen tilfeller oppstår det dilemmaer eller avvik som ved transparens i verdikjeden. Empirien uttrykker at transparens skaper et dilemma for spesielt små aktører fordi bedriften setter seg i en sårbar situasjon uavhengig av om de åpner leverandørlistene sine og blir utsatt overfor konkurrenter, eller om man velger å holde de skjult og bli utsatt overfor kunder