Teknologidrevet datadeling i oppdrettsnæringen

Abstract

Delingskulturen i oppdrettsnæringen har stått sterkt i en årrekke, noe som kan komme av at aktørene er «bønder i samme åker». Aktørene i næringen er avhengig av å samarbeide og samhandle med hverandre for å lære av hverandres feil, unngå lusepåslag og effektivisere driften. Den sterke delingskulturen er beundringsverdig, men hvilke utfordringer kan selskaper støte på ved å samarbeide med konkurrenter? I denne studien har vi undersøkt hva som kjennetegner teknologidrevet datadeling i oppdrettsnæringen, og besvart tre forskningsspørsmål knyttet til dette: 1) Hvordan fungerer datadeling i AquaCloud? 2) Hvordan er datadelingsprosjektet AquaCloud organisert? 3) Hvorfor, eller hvorfor ikke deler konkurrerende oppdrettere data med hverandre? For å besvare forskningsspørsmålene har vi utført et kvalitativt asestudie av samarbeidsprosjektet AquaCloud. I AquaCloud samles det inn store mengder data fra oppdrettsanleggene til små, mellomstore og store aktører. Studien tar for seg hvordan datadelingen fungerer i praksis, hvordan samarbeidet er organisert, og hvorfor/hvorfor ikke oppdrettere ønsker å delta i prosjektet. For å få en dypere forståelse innen forskningsfeltet, har vi utformet et teoretisk rammeverk som skal belyse temaet. Det teoretiske rammeverket består av teori om næringsklynger, nasjonale innovasjonssystemer, interorganisatoriske relasjoner, fellesgoder, datadeling og teknologisamarbeid.Studien setter søkelyset på en ny måte å samhandle på, nemlig gjennom datadeling. Hovedfunnet i studien er at samarbeidsprosjektet rundt datadeling innebærer svært få utfordringer, noe som overasket oss basert på det teoretiske rammeverket lagt til grunn