dc.contributor.author | Hjellum, Kari | |
dc.date.accessioned | 2021-06-24T11:07:27Z | |
dc.date.available | 2021-06-24T11:07:27Z | |
dc.date.issued | 2021 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/2761110 | |
dc.description | Masteroppgave i psykisk helse- og rusarbeid, Høgskulen på Vestlandet, campus Bergen | en_US |
dc.description.abstract | Bakgrunn: Det er utfordrende å etablere koordinerte og helhetlige hjelpetilbud til personer med samtidig rus- og psykiske problem (ROP), og i psykisk helse- og rusfeltet uttrykkes det bekymring og utfordringer rundt helsehjelp til ROP-brukere med trussel- og voldsatferd. Det er få anbefalinger for oppfølging og samarbeid i helsepolitiske dokumenter, og erfaringer fra praksisfeltet er lite dokumentert. Hvordan endringer i relevant tvangslovgivning påvirker oppfølgingsarbeidet er uklart. Målet med denne studien var å utforske hvordan medarbeidere i psykisk helse- og rusfeltet og politiet opplever at helsepolitiske rammebetingelser påvirker oppfølgingsarbeidet de tilbyr personer med ROP-lidelse og trussel -og voldsatferd.
Metode: Det ble gjennomført fokusgruppeintervju med 18 deltakere som hadde direkte kontakt med brukergruppen; seks helse- og sosialarbeidere, seks medarbeidere med brukererfaring og seks ansatte i politiet. Systematisk tekstkondensering (STC) ble brukt som analysestrategi.
Resultater: Fire tema framkom: (1) forhøyet terskel for helsehjelp (2) å sjonglere mellom aksept, motivering og tvang når bruker avviser hjelp, (3) når brukers atferd truer hjelpernes sikkerhet og egen mulighet for helsehjelp, og (4) når bekymringen er større enn handlingsrommet. Deltagerne opplevde at lovverket, særlig knyttet til taushetsplikt og tvangslovgivning, begrenset mulighetene til helsehjelp. Det var også usikkerhet om vurderinger av samtykkekompetanse. Flere opplevde at trussel- og voldatferd begrenser brukernes rett til helsehjelp. Å gi helsehjelp og samtidig ivareta egen sikkerhet ble opplevd krevende. Oppfølging av brukere som avviser hjelp ble beskrevet som en balansegang mellom respekt for brukernes autonomi og bruk tvang for å ivareta liv og helse. Det var frustrasjon og bekymring knyttet til at brukere med omfattende og komplekse hjelpebehov møter et fragmentert behandlingsapparat og manglende behandlingstilbud. Helsepolitiske rammebetingelser, og mangel på helsepolitiske rammebetingelser, ser ut til å hemme oppfølgingen medarbeidere i psykisk helse- og rusfeltet og politiet i praksis tilbyr personer med ROP-lidelse og trussel og- voldsatferd. Implikasjoner for praksis er å styrke strukturer for tverretatlig samarbeid og øke kunnskap om voldsrisikovurdering og voldsrisikohåndteri | en_US |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | Høgskulen på Vestlandet | en_US |
dc.rights | Navngivelse 4.0 Internasjonal | * |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no | * |
dc.subject | rusarbeid | en_US |
dc.subject | ROP | en_US |
dc.subject | trussel- og voldsatferd | en_US |
dc.subject | helsepolitiske rammebetingelser | en_US |
dc.subject | samtykkekompetanse | en_US |
dc.subject | redusert behandlingstilbud | en_US |
dc.subject | fenomenologisk- hermeneutisk | en_US |
dc.subject | kvalitativ | en_US |
dc.subject | systematisk tekstkondensering | en_US |
dc.title | Når bekymringen er større enn handlingsrommet -En kvalitativ studie av hvordan ansatte i psykisk helse- og rusfeltet og politiet opplever at helsepolitiske rammebetingelser påvirker oppfølgingen de tilbyr personer med ROP-lidelse og trussel- og voldsatferd. | en_US |
dc.title.alternative | When the concern is greater than the room for maneuver - A qualitative study of how employees in the mental health and substance abuse field and the police experience that health policy framework conditions affect the follow-up they offer people with ROP-disorder and threat and violence behavior | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.subject.nsi | fokusgruppeintervju | en_US |
dc.description.localcode | PHA508 | en_US |