| dc.description.abstract | Denne avhandlingen har gjennom tre delstudier undersøkt hvordan lærere i ungdomsskolen oppfatter tegning i faget kunst og håndverk og hvordan de operasjonaliserer tegning i sine didaktiske praksiser under Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2006 (LK06). Avhandlingen bidrar på denne bakgrunn med en læreplanteoretisk og utdanningsvitenskapelig tilgang til tegnepraksiser i faget. Selv om det er gjort en del studier av det tegnefaglige i kunst og håndverk som teoretisk felt og som tradisjonsrik praksis, er det lite forskning om hvordan tegning er en del av undervisnings- og læringsaktiviteten i faget i ungdomsskolen. Med denne bakgrunnen undersøker avhandlingen hvordan lærere utformer, gjennomfører og begrunner sin undervisning knyttet til tegning, og den legger særlig vekt på forholdet mellom formell læreplan og på lærerens oppfatninger om, og operasjonalisering av, tegning i skolen innenfor LK06.
Avhandlingens problemstilling er som følger: Hvordan oppfatter lærere i ungdomsskolen tegning i læreplanen i kunst og håndverk i LK06, og hva gjør de når de underviser i tegning? Problemstillingen blir belyst gjennom studier med følgende forskningsspørsmål og presentert i tre artikler:
1) a) Hvordan fremtrer tegning knyttet til LK06s beskrivelse av den grunnleggende ferdigheten «å skrive» i læreplanen og støttemateriell?
b) Hvordan oppfatter lærere i kunst- og håndverksfaget i ungdomsskolen tegning knyttet til LK06s beskrivelse av den grunnleggende ferdigheten «å skrive» i læreplanen?
2) Hvordan blir tegning operasjonalisert i kunst og håndverk gjennom lærernes didaktiske praksiser?
3) Hvordan underviser lærere for å gi elevene erfaring med observasjonstegning og forestillingstegning i kunst og håndverk?
Den første delstudien undersøker hvordan tegning beskrives i læreplan og støttemateriell, og hvordan lærere i ungdomsskolen oppfatter det læreplanen i kunst og håndverk sier om tegning i beskrivelsen av den grunnleggende ferdigheten «å uttrykke seg skriftlig» i faget. Den andre delstudien setter søkelys på hvordan lærere operasjonaliserer tegning i kunst og håndverk, og hvilke tegnetilnærminger og metoder de knytter til kompetansemålene. Den tredje delstudien belyser hvordan lærere underviser for å gi elevene erfaring med observasjonstegning og forestillingstegning i kunst og håndverk.
Studien er en kvalitativ sammenlignende casestudie ved fire norske skoler på Vestlandet som bygger på observasjoner, intervjuer med lærere og studie av dokumenter. Teoretisk hviler arbeidet på Goodlad, Klein og Tye (1979) konseptuelle læreplanteori og en forståelse av læreplanen som en økologisk helhet (Goodlad, 1979a), og på den didaktiske relasjonsmodellen (Engelsen, 2015). Den didaktiske relasjonsmodellen brukes som analytisk redskap for å belyse hvordan fire lærere i ungdomsskolen gir tegning plass i kunst og håndverk. Gjennom analytisk triangulering mellom observasjonsdata, intervjuer og dokumenter undersøkes det hvordan lærerne operasjonaliserer og begrunner sin praksis. Datainnsamlingen ble gjennomført ved besøk i åtte klasser, to på hver skole, og fulgte samme struktur: først observasjon av opplæringsøkter i faget, deretter intervju med lærer, og til slutt innsamling av dokumenter.
Resultatene viser at lærerne oppfatter en utydelighet i formell læreplan og støttemateriell i fremstilling og omtale av tegning i grunnleggende ferdigheter og kompetansemål. I lys av (Goodlad, 1979b) kan dette tyde på at den formelle læreplanens ulike deler, forstås som separate ting, og ikke sammenkoblete, selv om de er koblet sammen i LK06. Resultatene viser at lærerne bygger sin praksis på mer enn en operasjonalisering av en oppfattet læreplan, og underviser etter «en læreplan som ikke eksisterer» (Engelsen, 2015). I tråd med Goodlads (1979a) økologiske modell der sammenhengene mellom planlegging, undervisning og elevenes læringsutbytte sees som en økologisk helhet, har lærerne ulike strategier for hvordan de vektlegger tegning knyttet til de ulike faktorene i den didaktiske relasjonsmodellen. Der særlig elevantall i store klasser fremkom som styrende for hvordan lærerne gjennomfører opplæringen. Lærernes bruk av egen tegneaktivitet i kommunikasjonen med elevene underveis i opplæringen fremkom som et sentralt didaktisk verktøy som læreren justerer opplæringen etter. Når lærerne visualiserer kjennetegn på måloppnåelse ved hjelp av å tegne det elevene skal strekke seg mot, konkretiseres en tegnedidaktikk som kan tolkes som en pedagogisk overbevisning basert på tidligere erfaringer med å visualisere tegneøvelser, teknikk etc. Samtidig indikerer studien at lærernes kobling mellom fagbegrep og konkrete tegneeksempler, og bruk av ulike kommunikative ressurser i formidling kan bidra til å øke forståelsen av hva opplæringen handler om. Resultatene viser at lærerne gjør mye mer i undervisningen enn det de planlegger for i elevoppgavene. Dette tolkes som «et ekstra lag» lærerne legger på i gjennomføringen for å undervise i samsvar med sin egen oppfattelse av tegning og fagets egenart. I dette «ekstra laget» jobber lærerne med ekspressive læringsutbytter gjennom «the trichotomy of outcomes» (Eisner, 1979), der elevene lærer noe mer og annet om hvordan tegning kan brukes knyttet til fag-, lærer-, og elevspesifikke læringsutbytter. Lærerne planla for at elevene fikk oppleve en helhetlig tegneundervisning (Tyler, 1949), som rommer kombinasjoner av forestillingstegning og observasjonstegning, men opplever det problematisk å vurdere tegning som ikke er beskrevet i kompetansemål. Samlet sett tyder resultatene på at tegning, slik aktiviteten omtales i læreplan og støttemateriell, og slik lærerne oppfatter læreplanen med hensyn til tegning, er uavklart i kunst og håndverk. | en_US |
