Håndhygienen til den koordinerende operasjonssykepleieren på operasjonsstuen

Abstract

Denne studien er basert på en undring over at den koordinerende operasjonssykepleieren bruker hånddesinfeksjon til å vaske hendene med inne på operasjonsstuen, og ikke såpe og vann, med tanke på hvor sterkt det lukter og hvor klebrige hendene føles etter en stund. Denne undringen har jeg undersøkt ved hjelp av en registrantanalyse av norske lærebøker i sykepleie fra perioden 1877 - 2018. Analysene er gjort i lys av Pierre Bourdieus teori om praktisk sans, doxa og en praxeologisk analysestrategi med tilhørende habituskonstruksjoner. Studien viser at operasjonsavdelinger ser ut for å være konstruert slik at det ligger godt til rette for at sykepleieren som står sammen med legen under det kirurgiske inngrepet får mulighet for å vaske hendene, men norske lærebøker i sykepleie omtaler ikke den koordinerende sykepleiers håndhygiene, til tross for at den koordinerende operasjonssykepleiers arbeid har en karakter som gjør at han/hun lett kan forurense utstyret på operasjonsstuen om han/hun ikke er nøye med håndhygienen. Men det finnes ikke servanter inne på operasjonsstuen. Bakgrunnen for dette er at stuene er konstruert slik at de skal være renest mulig og ha minst mulig utstyr. Det kan innebære at operasjonssykepleier ikke kan forlate operasjonsstuen og gå ut på gangen for å vaske hendene i servanten som er plassert der. Innenfor slike rammebetingelser bruker den koordinerende sykepleieren den praktiske sansen sin og benytter hånddesinfeksjon til å vaske hendene for det er den eneste muligheten hun har for å holde hendene rene.