Pasienters erfaringer med egenomsorg hjemme etter dagkirurgisk behandling med tensjonsfri vaginaltape, TVT

Abstract

Bakgrunn: En økende andel elektive operasjoner utføres dagkirurgisk. Det er gjort utbredt kvantitativ forskning på effektiviteten av forskjellige dagkirurgiske prosedyrer. I de senere årene er det også utført en del kvalitativ forskning på pasienters opplevelse av dagkirurgi, og rekonvalesenstiden. Vi finner derimot lite forskning om kvinner med urininkontinens som blir behandlet med tensjonsfri vaginaltape, TVT og deres erfaring med egenomsorg etter dagkirurgi. Hva kan disse kvinnene gi oss av informasjon som kan bedre eller understreke betydningen av dagens praksis? Hensikt: Hensikten med denne studien er å få et innblikk i hvordan dagkirurgiske TVT pasienter erfarer forberedelsene til kirurgi og egenomsorgen etter operasjon. Vi ønsker å belyse pasienters erfaringer for å kunne bidra til utvikling av det dagkirurgiske forløpet for TVT pasientene samt komme med forslag til hvordan pasienters tid hjemme kan forbedres. I dette prosjektet vil vi derfor besvare følgende problemstilling: «Hvilke erfaringer har de aktuelle pasienter til egenomsorg i forbindelse med dagkirurgisk operasjon for urininkontinens, TVT?». Metode: Prosjektet er et kvalitativ forskningsstudie. Semistrukturert dybdeintervju benyttes som metode, der tre deltakere som har fått utført dagkirurgisk innleggelse av tensjonsfri vaginaltape, TVT, intervjuet. Systematisk tekstkondensering er benyttet for å analysere materialet. Resultater: Resultatene våre viser at deltakerne opplever det som ‘greit’, ‘effektivt’ og trygt å opereres for TVT dagkirurgisk. Når alt gikk som det skulle opplevde deltakerne det dagkirurgiske forløpet, og sykepleien på sykehuset som god, betryggende og profesjonell. Deltakerne beskriver oppholdet på sykehuset som en fin opplevelse da de følte seg ivaretatt og behandlet med respekt av helsepersonell. Likevel fremkommer en del mangler i utførelsen av egenomsorg. Disse dreier seg i hovedsak om mangel på pre - og postoperativ informasjon. Vi ser et forbedringspotensial i form av tydeligere informasjon angående sårstell, selvmedisinering, personlig hygiene etter kirurgi og utførelse av fysioterapi. Resultatene viser også at forskjeller i hverdagslivet er avgjørende for hvilke muligheter informantene har til preoperative forberedelser og postoperative gjøremål. Deltakerne som er småbarnsmødre viser seg å ha mindre mulighet til å sette av tid til seg selv, forberede seg mentalt og finne ro før og etter kirurgi. Konklusjon: Våre funn kan bidra til å belyse hvilke utfordringer TVT pasienter møter når de skal utøve egenomsorg i hjemmet etter dagkirurgi. De hadde lite komplikasjoner, særlig i form av smerter og egenomsorgen de måtte utføre opplevdes som håndterbar. Det var likevel noen mangler som førte til at forberedelsene og tiden etter operasjonen ikke var optimal. Vi har valgt å belyse disse manglene. Informasjonen bør være konkret og personlig tilpasset, hvis ikke kan dette føre til manglende gjennomføring av tiltak i forbindelse med egenomsorg. Våre funn indikerer også at deltakerne kanskje ikke forstår viktigheten av fysioterapiøvelsene