Elektrifisering av norsk skipsfart: Utbygging og adopsjon av landstrøm i Bergen Havn

Abstract

Denne masterutredningen er en singel-casestudie hvor vi undersøker hva som har hindret eller drevet utbygging og adopsjon av landstrøm i Bergen Havn. Første del av utredningen er eksplorativ, før den går over til å bli mer forklarende. Vi gjennomfører metodetriangulering og bruker avisartikler, offentlige dokumenter og intervju som datakilder. Utredningen viser hendelsesforløpet til utbyggingen av landstrøm i havnen, og adopsjon hos brukerne. Dette gjøres ved hjelp av en narrativ historisk gjennomgang og en grafisk tidslinje. Meningsytringer fra forskjellige aktører og hendelser i media utgjør ulike temaer som har hindret og drevet prosessen. Blant hindre ble høye kapitalkostnader, lang levetid på kapitalen og stiavhengighet utpekt som viktige. Systematisering av disse temaene danner grunnlag for «høna-og-egget-problematikken», og de drivende faktorene standardisering, finansiering og regulering. Videre tar oppgaven for seg hvordan tilstedeværelsen eller fravær av disse faktorene har påvirket fremdriften i utbyggings- og adopsjonsprosessen. Til slutt blir prosessen analysert i et sosioteknologisk-transisjonsperspektiv, hvor vi belyser hvordan standardisering, finansiering og regulering har vært med på å bevege landstrøm fra nisje- mot regimenivå. Vi konkluderer med et sett av hindre og drivere, samt at viktigheten av de tre faktorene avhenger av karakteristikker ved brukergruppene. Dette er karakteristikker som effektbehov, lengde på liggetid i havn, hyppighet av havneanløp, antall anløpende havner, om havneanløpene er sesongbaserte eller ikke, og faste eller udefinerte anløpshavner. I tillegg til standardisering, finansiering og regulering blir press fra landskapet gjennom økt klimafokus identifisert som den utløsende driveren for utbygging og adopsjon av landstrøm i Bergen Havn