Psykososiale intervensjoner og livskvalitet hos kvinner behandlet for gynekologisk kreft: en systematisk oversiktsartikkel
Abstract
Bakgrunn: Behandlingen av gynekologisk kreft kan resultere i bivirkninger og senskader som kan være en psykologisk påkjenning for kvinnene som rammes. Psykososial oppfølging skal være et tilbud til kreftpasienter og deres pårørende, men det finnes lite kunnskap om hvilke psykososiale tiltak som har effekt.
Formål: Formålet med denne systematiske oversikten er å identifisere den best tilgjengelige kunnskapen om psykososiale intervensjoners effekt på livskvalitet hos kvinner behandlet for gynekologisk kreft.
Litteratursøk: Litteratursøket er basert på to tidligere publiserte systematiske oversikter om samme tema, siste søk utført i mai 2012. Vi har utført nye systematiske søk for identifisering av studier i CENTRAL, MEDLINE, EMBASE, PsycINFO, CINAHL og PubMed fra 2012 til mai 2016. Språk er begrenset til engelsk, tysk og nordiske språk. Elektroniske søk ble tilpasset hver enkelt database basert på inklusjonskriteriene.
Utvalgskriterier: Randomiserte kontrollerte studier på psykososiale intervensjoner som involverer en interaksjon mellom profesjonelle hjelpere og kvinner behandlet for
gynekologisk kreft.
Datasamling og analyse: Datauthenting og analyse ble utført av forfatter. Data om utfall ble hentet ut med intensjon om å kunne sammenslås i en meta-analyse. Livskvalitet målt med kontinuerlige data er sammenlignet ved bruk av standardisert gjennomsnittsforskjell og 95% konfidensintervall, ved bruk av random-effekt modell.
Resultat: Totalt 4106 referanser ble identifisert og vurdert opp mot inklusjonskriterier; tre studier som omfatter 421 kvinner ble inkludert i oversikten. Ved oppfølging etter fire måneder ser man en middels positiv effekt (SMD = 0.46; 95% CI, -0.22 til 1.14, 2 studier), men siden konfidensintervallet omfatter alt fra en liten negativ effekt til en stor positiv effekt er det vanskelig å konkludere sikkert. Ved ni måneders oppfølging observeres små forskjeller i livskvalitet mellom dem som fikk psykososial oppfølging og kontrollgruppen (SMD = 0.17; 95% CI -0.13 til 0.48, 1 studie). Bruk av GRADE viser at kvaliteten på dokumentasjonen er svært lav, og det er derfor vanskelig å konkludere sikkert.
Konklusjon: Psykososiale intervensjoner kan kanskje bidra til bedret livskvalitet hos kvinner som er behandlet for gynekologisk kreft, men at kvaliteten på dokumentasjonen er for lav til å konkludere sikkert.
Description
Masteroppgave i kunnskapsbasert praksis, Høgskulen på Vestlandet, campus Bergen