Tegning og didaktiske praksiser i kunst og håndverk

Abstract

Artikkelen setter søkelys på hvordan lærere operasjonaliserer tegning i faget kunst og håndverk i ungdomsskolen, og hvilke tegnetilnærminger og metoder de knytter til kompetansemålene i læreplanen Kunnskapsløftet 2006. Utgangspunktet har vært Goodlad, Klein og Tye (1979) sin konseptuelle teori om læreplanens ulike fremtredelsesformer. Studien er en sammenlignende case-studie ved fire norske skoler. Den didaktiske relasjonsmodellen brukes som analytisk redskap for å belyse hvordan tegning gis plass i kunst og håndverk blant fire lærere i ungdomsskolen. Gjennom analytisk triangulering mellom observasjonsdataene, intervjuer og dokumenter, undersøkes det hvordan lærerne operasjonaliserer og begrunner sin praksis. Datainnsamlingen ble gjennomført ved besøk i åtte klasser, to på hver skole, og fulgte samme struktur; først observasjon av opplæringsøkter i faget, deretter intervju med kunst- og håndverkslærer, og til slutt innsamling av dokumenter. Resultatene viser at lærerne praktiserte en mer variert tegneopplæring enn det de oppfatter at læreplanen gir rom for. Store elevgrupper setter rammebetingelsene for tiden som kan brukes til veiledning og valg av tegneaktivitet. Det varierer blant lærerne om fokus er på produkt, i form av et resultat, fremfor på tegning som prosess. Resultatene viser også at lærerne tegner på ulike måter i opplæringssammenheng. Videre viste tegning seg generelt å være vanskelig å vurdere, spesielt tegning knyttet til det udefinerte og ikke-forventede i en tegneprosess.