Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorKongelf, Tom Rune
dc.coverage.spatialNorwaynb_NO
dc.date.accessioned2019-09-13T07:38:52Z
dc.date.available2019-09-13T07:38:52Z
dc.date.created2019-09-11T09:58:57Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.citationKongelf, T. R. (2019). Matematisk innhold og matematiske metoder i lærebøker brukt på ungdomstrinnet i Norge: Gullgruve eller fallgruve for utvikling av matematisk kompetanse i problemløsning og algebra? (Doktoravhandling). Universitetet i Agder.nb_NO
dc.identifier.isbn978-82-7117-941-0
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2616700
dc.description.abstractFormålet med avhandlingen er å undersøke hvordan lærebøker i matematikk behandler problemløsning og algebra, avgrenset til heuristiske tilnærmingsmåter og introduksjonen av algebra. Studien består av tre deler og fokuserer på matematiske metoder og matematisk innhold i seks lærebøker brukt på ungdomstrinnet i Norge. Først undersøker jeg hvordan lærebøkene behandler ni velkjente heuristiske tilnærmingsmåter ved å studere eksemplene og deres løsningsmetoder. Deretter blir introduksjonen av algebra studert i to deler. Den første tar for seg teksten og eksemplene som forfatterne anvender, og i den andre studeres oppgavene som lærebøkene tilbyr elevene. Metodene som benyttes er innholdsanalyser der gjentatte og dyptgående studier av teksten, eksemplene og oppgavene muliggjør kategoriseringer av de matematiske metodene og det matematiske innholdet. I analysen om problemløsningsmetodene, er metoden deduktiv og basert på forhåndsdefinerte kategorier basert på tidligere forskning og teori. I de to analysene av algebra er metoden induktiv og kategoriene opprettes gradvis etterhvert som lærebøkene gjennomarbeides. Analysene i doktorgradsstudien baseres på tidligere forskning om lærebøker i matematikk, problemløsning, introduksjon av algebra i tillegg til oppgaver og eksempler. Det gis også en grundig analyse av hva de store internasjonale studiene om prestasjoner i matematikk, som TIMSS og PISA, viser for Norges del. I første del av studien søker jeg svar på spørsmålet om hva som karakteriserer de heuristiske tilnærmingsmåtene i seks matematikklærebøker for 9. klasse i Norge. I del to forsøker jeg å svare på spørsmålet om hva som karakteriserer introduksjonskapitlet i algebra i fem lærebøker for 8. klasse og én for 9. klasse. I del tre gransker jeg hvordan algebra introduseres ved å studere de tilhørende elevoppgavene i fire av de fem lærebøkene for 8. klasse og den for 9. klasse. Funnene viser at selv de enkle og tradisjonelle oppgavene inneholder ingredienser fra de ni problemløsningsmetodene som ble undersøkt. Dette er et overraskende funn ettersom internasjonale forskere hevder at de fleste rutinemessige oppgaver kan løses uten bruk av heuristiske tilnærmingsmåter. På samme måte er det overraskende at flere av metodene så å si er fraværende i lærebøkene. Det gjelder for eksempel metodene kalt ‘gjett og sjekk’ og ‘se etter mønster’. I de 740 eksemplene som analyseres, benyttes heuristiske tilnærmingsmåter 1170 ganger. Den mest anvendte metoden er ‘del opp problemet’ og dernest ‘bruke en visualisering’. Til tross for mange anvendelser av enkelte heuristiske tilnærmingsmåter beskrives ikke metodene i lærebøkene og de navngir dem 8 Matematisk innhold og matematiske metoder i lærebøker brukt på ungdomstrinnet i Norge ikke. Det står i kontrast til det som anbefales av internasjonale forskere og det som skjer i lærebøker fra enkelte andre land. I delstudie to konstateres det at introduksjonen til algebra presenteres på ulike nivå i lærebøkene, trinn 8 eller trinn 9, og presenteres på alt fra 24 til 114 sider. Det etterlyses samsvar mellom lærebøkenes fremstilling av emnet og læreplanens intensjon med å knytte tall og algebra sammen i ett hovedområde. Algebraen generaliserer tallæren i liten grad og mønster brukes ikke som introduksjon til variabelbegrepet. Lærebøkene har et manipulasjonsfokus og de benytter i liten grad elevenes kunnskaper om tall i forklaringer om hvordan en kan manipulere med algebraiske uttrykk. Algebraen fremstår som et isolert emne og inntrykket er at forkortede skrive- og utregningsmåter innføres for tidlig i lærebøkene. I delstudie tre undersøkes 2547 oppgaver i algebra fordelt på fem lærebøker. Den dominerende oppgavetypen omhandler algebraiske uttrykk, som er én av fem hovedkategorier av oppgaver. Hovedkategoriene forgreiner seg i 41 underkategorier, og det viser seg at lærebøkenes fordeling av oppgavetyper varierer relativt mye blant underkategoriene og lite blant hovedkategoriene. Den dominerende hovedkategorien omhandler algebraiske uttrykk og har fire underkategorier i første forgrening. Den preges av manipulasjonsoppgaver i form av enkel regning med algebraiske uttrykk og innsetting av verdier i slike. Den viser også at det er få oppgaver om mønster som grunnlag for generaliseringer, og disse blir ikke brukt som introduksjon til variabelbegrepet. En kritisk diskusjon om kvaliteten på doktorgradsarbeidet beskrives også, i tillegg til refleksjoner om hva studien tilfører av ny kunnskap.nb_NO
dc.language.isoengnb_NO
dc.publisherUniversitetet i Agdernb_NO
dc.relation.ispartofDoctoral dissertations at University of Agder
dc.relation.ispartofseriesDoctoral dissertations at University of Agder;
dc.titleMatematisk innhold og matematiske metoder i lærebøker brukt på ungdomstrinnet i Norge : Gullgruve eller fallgruve for utvikling av matematisk kompetanse i problemløsning og algebra?nb_NO
dc.typeDoctoral thesisnb_NO
dc.description.versionpublishedVersionnb_NO
dc.rights.holder© Tom Rune Kongelf, 2019.nb_NO
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280::Fagdidaktikk: 283nb_NO
dc.source.pagenumber238nb_NO
dc.source.issue241nb_NO
dc.identifier.cristin1723525
cristin.unitcode203,10,3,0
cristin.unitnameInstitutt for språk, litteratur, matematikk og tolking
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel