Kardiologiske sykepleieres praksis og kunnskap om antikoagulasjonsbehandling. Har dette endret seg fra 2013-2018?

Abstract

Bakgrunn: Antikoagulantia er legemidler som benyttes til forebygging og behandling av tromboser og embolier hos pasienter med atrieflimmer/flutter, venetromboser og embolier, samt mekaniske hjerteklaffer. Inntil 2011, da nye antikoagulasjonsmidler (NOAK) ble introdusert, var Marevan eneste alternative medikamentet. Medikamentene påvirker tiden det tar blodet å koagulere og kan ha svært alvorlige bivirkninger som blødning eller blodpropp. Pasientens kunnskap og medikamentetterlevelse er avgjørende for å unngå alvorlige hendelser. For å gi pasienter nødvendig kunnskap om antikoagulasjonsbehandling må sykepleiere som skal informere dem, ha kunnskapen. Tidligere studier har vist at kardiologiske sykepleiere i andre land ikke har tilstrekkelig kunnskap om dette. Hensikt Hensikten med denne studien var å kartlegge a) norske kardiologiske sykepleieres praksis og kunnskap ved antikoagulasjonsbehandling og b) om dette har endret seg fra 2013 til 2018. Materiale og metode: Samme spørreskjema ble utdelt på to ulike tidspunkt, på Norsk Sykepleierforbunds Landsgruppe av kardiologiske sykepleieres kongresser i 2013 og 2018. Alle deltagerne ble invitert til å delta. Spørreskjemaet har totalt 48 spørsmål som omhandler praksis og kunnskap om antikoagulasjonsbehandling. Resultat: Det var en økning fra 2013–2018 i antall som oppgir at de tilbyr egenmåling av INR og selvadministrering av Marevan, og en økning i bruken av NOAK. Det var også en økning i kunnskap om dosering av og indikasjoner for bruk av NOAK. Kunnskap om medikament- og matvare-interaksjoner med Marevan samt dosering og indikasjoner for NOAK var fortsatt lav. Konklusjon Norske kardiologiske sykepleiere må forbedre sine kunnskaper