Erfaringer i kommunehelsetjenesten med implementering av velferdsteknologi En kvalitativ studie i tre kommuner

Abstract

Helsesektoren i kommunene står foran store utfordringer i nær fremtid. De største kan synes å være demografiske utfordringer, og manglende arbeidskraft med riktig fagkompetanse. Det vil være behov for å finne nye og innovative løsninger for å kunne tilby faglig gode tjenester til brukerne innen helse- og omsorgssektoren. Den politiske målsetningen er at velferdsteknologi skal være en integrert del av tjenestene som blir tilbudt i helse- og omsorgstjenenestene innen 2020. For å stimulere til dette har Helsedirektoratet, KS og direktoratet for e- helse startet opp et nasjonalt velferdsteknologiprogram. Det finnes noe forskning på området fra før. Kort oppsummert viser denne forskningen at det er noen suksessfaktorer som kan synes viktig for å få til en vellykket implementering. Det pekes på bred involvering, fra politikere, ledere og medarbeidere. Det pekes også på god informasjon, opplæring og et kunnskapsløft og til slutt viser forskningen at det er viktig med god lederforankring.

Formålet med denne studien er å studere erfaringer fra implementeringsprosesser av ny teknologi, med et mål om at man kan lære noe som vil være til nytte for andre som skal starte nye implementeringsprosjekt. Studien tar utgangspunkt i et komparativt design, og jeg har intervjuet 8 informanter fordelt på 3 kommuner. Alle som ble intervjuet var medlemmer i prosjektgrupper som jobbet med implementering av velferdsteknologi. Funnene i denne studien viser at kommunene har tilsynelatende har lik organisasjonsstruktur men har valgt å løse oppgaven med implementering av velferdsteknologi, på noen områder, ulikt. Alle tre kommunene har god politisk forankring og engasjement, men hvor mye ressurser som er avsatt til gjennomføringen er ulikt. Funn viser også at sammensetningen av prosjektgruppene er ulik, det er sto re variasjoner. Det kan virke som om den kommunen med mest ressurser avsatt og bredere sammensatt prosjektgruppe hadde en litt enklere vei til målet. Tid har også hatt betydning for implementeringen, den kommunen som startet først har implementert teknologien i større grad enn de to som startet med prosjektene sine senere. På tross av ulikheter har alle kommunene, etter eget utsagn, hatt en vellykket implementering av teknologi. Alle har teknologi i bruk ute i helse- og omsorgstjenestene og har klart å nå målene om at brukere får bo lengre hjemme, effektivitet og bedre kvalitet på tjenester.