Samhandling mellom privatpraktiserende fysioterapeuter med kommunal driftsavtale og fastleger i primærhelsetjenesten

Abstract

Sammendrag Formålet med studien er å undersøke hvordan privatpraktiserende fysioterapeuter med kommunal driftsavtale vurderer at samhandlingen med fastlegene fungerer. En ønsker å se på hvilke faktorer som påvirker denne samhandlingen, og om direkte tilgang til fysioterapeut har påvirket den. Det teoretiske perspektivet for analyse er samhandlingsteori og profesjonsteori. Det er benyttet kvantitativ metode, et variabelsentrert design, med en surveyundersøkelse sendt ut til fysioterapeuter med kommunal driftsavtale som er medlem av NFF region vest. Undersøkelsen viser at 41% vurderer at samhandlingen fungerer godt eller svært godt, og 25% av den fungerer dårlig eller svært dårlig. Kontekstuelle faktorer som påvirker samhandlingen er fartstid i yrket og kommunestørrelse. Det er signifikant sammenheng mellom opplevd samhandling og organisasjonsfaktorene fysisk organisering, tvungen koordinering, horisontal informasjonsutveksling, frivillig koordinering og økonomiske insentiver for samhandling. Det er og signifikant sammenheng mellom opplevd samhandling og profesjonsfaktorene opplevelse av tillitt til kompetanse, faglig autonomi og maktforhold i relasjonen. Etter direkte tilgang opplever 29% av samhandlingen er bedre, 21% at den er dårligere. Det er i stor grad de samme faktorene som påvirker samhandling, som også har påvirket om direkte tilgang har ført til endring i positiv eller negativ retning. Det bekrefter relevansen til det teoretiske perspektivet fra samhandlingsteori. Profesjonsteoriens perspektiv om profesjonskamp virker lite relevant i denne sammenhengen. Gjennomføring av en multivariat analyse som kontrollerer for effekten av de andre variablene viser at det fortsatt er signifikant sammenheng mellom opplevd samhandling og organisasjonsfaktorene fysisk struktur, tvungen koordinering, prosedyrer og horisontal informasjonsutveksling, samt profesjonsfaktoren tillitt til kompetanse, som kan tyde på at dette er de mest sentrale faktorene som påvirker samhandling. Praktisk betyr det at kommunene bør legge til rette for samhandling ved formelle rutiner og mulighet for enkel informasjonsutveksling. Spesielt viktig er det i kommuner der den fysiske organiseringen ikke er gunstig for å legge til rette fordet sosiale aspektet av samhandling.