Er forutsetningene til stede, i kommunen, for at brukerkoordinator skal kunne lykkes med samhandling rundt elektronisk individuell plan?

Abstract

SAMMENDRAG Bakgrunn og formål: Individuell plan og brukerkoordinator er en av virkemidlene som er satt i verk fra myndighetene for å sikre god samhandling mellom tjenesteytere og bruker, mellom tjenesteytere som yter tjenester opp mot bruker. Formålet med denne studien er å få kunnskap om hvordan kommunene har organisert og lagt til rette for arbeidet og samhandlingen rundt elektronisk individuell plan fra brukerkoordinator og systemkoordinator sitt perspektiv og om denne tilretteleggingen fremmer eller hemmer samhandlingen rundt elektronisk individuell plan.

Metode og utvalg: Studien har brukt kvalitativ metode og den er inspirert av hermeneutikken. Våren 2018 ble det utført ni semistrukturerte intervjuer av henholdsvis tre systemkoordinatorer og seks brukerkoordinatorer i tre ulike kommuner. Alle kommunene hadde innført elektronisk individuell plan. Det ble brukt temasentrert analysemetode i studien. Problemstilling: Hvilke faktorer fremmer og hemmer samhandling rundt elektronisk individuell plan mellom tjenesteytere i kommunen sett fra brukerkoordinator og systemkoordinator/koordinerende enhet sitt ståsted?

Funn: Funn fra studien kan tyde på at brukerkoordinator ikke alltid får den tilretteleggingen som er nødvendig for å kunne klare de oppgavene som rollen innebærer. Dette gjeldet blant annet på områder som opplæring og tid avsatt til oppgaven. Lovverket støtter ikke i stor nok grad opp, i forhold til å gi mynde, til krav om samhandling i elektronisk IP. Ansvarsgruppe ser ut til å være et forum for samhandling, men som også har et potensiale for videreutvikling for å fungere godt i forhold til elektronisk individuell plan. Elektronisk individuell plan ser tilsynelatende ut til å være et enkelt system, men ut fra opplysninger fra brukerkoordinatorene om at brukere og tjenesteytere i varierende grad går inn, kan en tenke seg at elektronisk IP fortsatt er for «utilgjengelig» og for «vanskelig» for tjenesteytere og brukere.

Konklusjon: Studien viser at tjenesteyterne vil samhandle, men at elektronisk individuell plan slik den står i dag, ikke blir brukt tilstrekkelig av alle deltakerne til å kunne fungere som et godt samhandlingsverktøy. Dersom en skal fortsette med dagens elektroniske individuell plan bør nok kommunene sette av tid til opplæring og oppfølging bredt i organisasjonen, samt mer spesifikk opplæring av brukerkoordinatorer. Slik at brukerkoordinator kan settes bedre i stand til å være koordinator for samhandling rundt elektronisk individuell plan.