Støy og fortetting Hvordan er dagens støykrav tilpasset fortetting i norske byer og tettsteder?

Abstract

Regjeringen har som mål at byer og tettsteder i Norge skal utvikles gjennom fortetting. Det samme målet har Bergen kommune. Byen skal få en høyere utnyttelse innenfor eksisterende bygrense og fortettingen skal i all hovedsak skje langs kollektivtraseer. En av de store utfordringene med fortetting i urbane strøk, er støyproblematikken. Denne oppgaven kan således sies å være svært aktuell ovenfor de utfordringer som foreligger i dagens by- og arealplanlegging. Etter gjennomgang av ulike regelverk og retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging, har vi gjennomført en test av et norsk og et svensk system for støybehandling. Vi har testet hvordan de to systemene behandler støy i boligprosjekter og hvordan de ulikt bedømmer like støynivåer og lydmiljøer. Testen er gjennomført for tre ulike bebyggelsestypologier på Mindemyren i Bergen. Systemet «Ljudkvalitetsindex» er utviklet i Stockholm og tar, gjennom et vektet poengsystem, for seg lydmiljøet i boligprosjekter, istedenfor å se på hver støyfaktor for seg. Systemet er fleksibelt i måten det tillater høye støyverdier på enkelte faktorer, om det er lave støyverdier på andre. Denne metoden tar dermed hensyn til lydmiljøet i det gitte området sin helhet. Og det er nettopp dette som skiller metoden fra den norske standarden, T-1442, og bestemmelsene i Bergen kommunes KPA. Lamell-, punkthus- og karrébebyggelse er testet for å undersøke om enkelte bebyggelsestypologier er bedre egnet når det skal fortettes i støyende omgivelser. Testen er gjennomført på de tre bebyggelsestypene plassert på samme delfelt på Mindemyren for å kunne sammenligne, både støybehandlingssystemene og bebyggelsestypologiene, direkte mot hverandre. I tillegg ble planlagt bebyggelse for to delfelt testet, for å se om reell planlagt bebyggelse gir samme resultat som den fiktive. Testen viser at dagens støykrav er dårlig tilpasset når det skal fortettes i norske byer og tettsteder. Bergen kommunes støykrav er modne for endring og det svenske systemet «Ljudkvalitetsindex» kan brukes som inspirasjon når støykravene skal endres. De undersøkelser vi har utført, konkluderer også med at karrébebyggelse er den typologien som egner seg best i støyende omgivelser.