Oppløsning av personlig sameie som jordskiftesak. Unntaksregel eller ønsket utvikling?

Abstract

Denne masteroppgaven tar for seg deling av eiendom etter jordskifteloven § 3-7, nærmere bestemt oppløsning av personlig sameie. Formålet med oppgaven er å undersøke hvordan forskjellige jordskiftedommere tolker bestemmelsen i § 3-7. Videre har vi undersøkt i hvilken grad denne bestemmelsen overlapper med kompetansen hos kommunal delingsmyndighet. Bakgrunnen for undersøkelsen er uklarheter i lovforarbeidet til § 3-7 i dagens jordskiftelov, og til tilsvarende bestemmelse i den gamle loven av 1979, § 2 første ledd bokstav g. Følgende problemstillinger ble utarbeidet: Hovedproblemstilling:«Hvordan tolker jordskiftedommere kompetansen til å dele opp personlige sameier etter jordskifteloven § 3-7?» Delproblemstilling 1: «I hvilken grad er det i tråd med jordskifterettens rolle å dele opp personlige sameier?» Delproblemstilling 2: «I hvilken grad er det overlapp mellom kompetansen til kommunal oppmåling og jordskifterettens kompetanse etter jordskifteloven § 3-7?» Undersøkelsen avdekket følgende: - Varierende praksis blant jordskiftedommere for hvor terskelen for hva som blir ansett som en utjenlig situasjon i et personlig sameie ligger. - Jordskifteretten behandler få saker om oppløsning av personlige sameier etter § 3-7. - Jordskiftedommere har et varierende og tidvis motstridende syn på hva som er jordskifterettens rolle og funksjon.