Samarbeid mellom grunneier og næringsdrivende ved opplevelsesbasert friluftsliv

Abstract

Allemannsretten i Norge består av rettigheter som gir samtlige mulighet til å ferdes, oppholde seg, og høste fra andre sine eiendommer under gitte vilkår. De samme rettene gjelder også kommersielle aktører som tjener penger ved å selge sine kunder opplevelsesbaserte friluftsaktiviteter. Denne oppgaven tar sikte på å belyse samarbeidet mellom grunneier, og de som driver kommersiell virksomhet på eiendommen deres. For å finne svar på denne problemstillingen ble det utarbeidet fire underproblemstillinger relevant til forskningsspørsmålet. Empirien er innhentet både ved hjelp av både kvalitativ- og kvantitativ metode. Den kvalitative empirien består av en spørreundersøkelse sendt ut til medlemmer av Norsk Bonde- og Småbrukarlag, som ble besvart av 720 respondenter. Når det kommer til den kvalitative empirien er denne basert på to intervjuer med henholdsvis en som driver kommersielt friluftsliv, samt en representant fra Norges Bondelag. Funnene viser at samarbeid mellom grunneier og de som driver kommersielt friluftsliv fremstår som å være gjensidig konfliktdempende i form at man får avklart nærmere bruk og ansvar. Det kommer også frem av resultatene at grunneiere som har avtaler med næringsdrivende opplever mindre skader og ulemper for seg og sin eiendom. Slike avtaler kan eksempelvis ta for seg forhold som at den næringsdrivende står ansvarlig for rydding av eiendommen slik at grunneier ikke blir pålagt ekstraarbeid av andre sin bruk. Avtaler har også en videre positiv effekt for samarbeidet mellom partene, da studiet viser at samarbeid der det foreligger avtale blir vurdert som bedre enn i de tilfellene uten. For det kommersielle friluftslivet åpner samarbeid videre muligheter for bruk av for eksempel innmark som ellers ligger utenfor rettighetene dekket av allemannsretten eller tilrettelegging av fasiliteter for drift.