Vi kan ikke spise algoritmer

Abstract

Industri 4.0 har blitt lansert som betegnelse på den neste teknologiske revolusjonen. Den aktuelle utviklingen innebærer at algoritmer bygges inn i det meste av våre materielle omgivelser. Alt blir digitalisert og kan styres via Internett, telefonsignaler eller ulike typer radiobølger. Robotisert produksjon, smarte produkter, smarte fabrikker, smarte byer og smarte statsapparat kan symbolisere hva vi har i vente. Men Industri 4.0 utvikles ikke i et vakuum. Industri 4.0 drives fram de neste desenniene parallelt med et unikt historisk bakteppe preget av befolkningseksplosjon, skjevfordeling i alderspyramider, økende ulikheter mellom mennesker og voksende klimatrusler. Industri 4.0 innebærer at produksjon vil foregå med betraktelig færre ansatte. Scenarioet basert på denne utviklingen kan bety arbeidsløshet i stor stil, deretter etterspørselsfall og påfølgende økonomiske nedgangstider. Mens noen ser Industri 4.0 som en forsterker av krise- og undergangsutvikling, ser andre for seg at dette blir redningsplanken som vil frambringe nye produkter, nye arbeidsmåter og nye forretningsmodeller og nytt håp. Hvilket scenario som realiseres, er resultat av overnasjonale, nasjonalpolitiske, kollektivt organiserte og bedriftsstrategiske valg, uansett vår tids mest skjellsettende utfordringer.