Åndelig og eksistensiell omsorg for mennesker med en utviklingshemning

Abstract

Bakgrunn: Bakgrunnen for denne studien er spørsmålet om hvordan personalet forstår og ivaretar åndelig og eksistensiell omsorg for mennesker med en utviklingshemning som mottar helse – og omsorgstjenester. Studien er basert på omsorgsvitenskaplig perspektiv der mennesket ses som en enhet av kropp, sjel og ånd. Hensikt: Mål med denne studien er å få økt kunnskap om hvordan personalet forstår og erfarer åndelig og eksistensiell omsorg for mennesker med en utviklingshemning som mottar helse –og omsorgstjenester. Metode: Dette er en kvalitativ studie med fenomenologisk –hermeneutisk tilnærming. Studien er basert på to fokusgruppeintervju med 17 informanter. Semistrukturert intervju ble brukt. Resultat: To tema kom frem av analysen bevissthet om den åndelige dimensjonen og å møte mennesket. Det første tema handler om personalets grad av bevissthet og forståelse over begrepet åndelig og eksistensiell omsorg og personalets grad av grad av bevissthet og forståelse over åndelig og eksistensiell omsorg. Det andre tema handler om kjennskap til mennesket og å møte sårbarheten til mennesker med en utviklingshemning. Konklusjon: Denne studien avdekket to tema som kan gi personalet økt forståelse og kunnskap av den åndelige dimensjonen for mennesker med en utviklingshemning. Refleksjonen rundt den åndelige dimensjonen er viktig og vil bidra til høyere bevissthet for personalets egne verdier og ståsted, som er vesentlig for å ivareta beboernes åndelige behov. Studien har vist viktigheten av å kartlegge både trosog livshistorien. Å bli møtt med nærhet, kjærlighet og sann tilstedeværelse er med å sette ord på det tause og ivareta den åndelige dimensjonen. Et viktig funn er et stort behov for mer kompetanse i sorgarbeid, slik at man bedre blir i stand til å møte beboeren på sitt mest sårbare.