Store verdiar til liten nytte. Elektrisitetsutbygginga i Sogn og Fjordane før 1940

Abstract

Utbygginga av elektrisitetsforsyninga kom i gang like tidleg i mange kommunar i Sogn og Fjordane som i andre norske landkommunar. Likevel var Sogn og Fjordane det sørnorske fylket med klart lågast dekningsgrad ved utgangen av mellomkrigstida. Artikkelen tek føre seg den seine elektrifiseringa av Sogn og Fjordane fram til 1940 og går særleg inn på fylkeskommunen si rolle. Tidlegare framstillingar har lagt vekt på topografiske og demografiske faktorar kombinert med svak privat og offentleg økonomi for å forklara den seine og fragmenterte elektrisitetsutbygginga i Sogn og Fjordane. Dette er faktorar som framleis har stor forklaringskraft, samstundes som det omfattande fylkeskommunale engasjementet i transportsektoren blir dregen inn i analysen av det fylkeskommunale engasjementet i elektrisitetsutbygginga. Dei store problema som Ålfot-utbygginga skapte, blir drege fram som ei hovudforklaring på at fylkeskommunen trekte seg ut av elforsyninga etter at Sogn og Fjordane hadde prøvd seg på ei særeigen løysing med fylkeskommunal deltaking i interkommunale elektrisitetsverk. Det blir også peika på at denne organiseringa truleg var dårlegare eigna til å utløysa statlege naudsløyvingar til kriseråka kraftverk enn til dei reine fylkesverka.

The development of the electric grid started in the years before the First World War in Sogn og Fjordane, as in the rest of rural Norway. Nevertheless, in the late1930s, Sogn og Fjordane was by far the county in Southern Norway with the lowest degree of electrification. This article examines the slow-paced electrification of Sogn og Fjordane before 1940, focusing specifically on the role of the county government. Earlier works have emphasized topographical and demographic factors combined with weak private and public finances to explain the late and fragmented development of the electric grid in Sogn og Fjordane. While these factors were undoubtedly significant, the analysis here also considers some political and organisational factors. Sogn og Fjordane County had for 50 years been more involved in the transport sector than any other county government. County-owned companies or inter-municipal companies, including the county as a shareholder, were well known in Sogn og Fjordane and were also introduced in the electric grid in a set-up that combined inter-municipal and county ownership. Major problems caused by the Ålfot scandal are emphasised to explain the county government's withdrawal from the electricity sector in the interwar period. It is also argued that the existing organisational model likely was less conducive to securing financial support from the government during the interwar crisis.