Sykepleiers holdning til bruk av skjerming og mekanisk tvang i et omsorgsperspektiv

Abstract

Bakgrunn for studien er at sykepleiere i dag er sterkt involvert i prosesser og gjennomføring av tvangshandlinger i møte med pasienter ved norske psykiatrisk akuttmottak. Dette har ført til at sykepleiere opplever sin utøvelse av omsorg som etiske utfordrende og moralske vanskelig i situasjoner med tvang. Innenfor sykepleie har tvangsbruk utviklet seg til en balansekunst mellom brukermedvirkning og aktiv deltagelse i egen behandling på den ene siden og innleggelse, kontroll og behandling mot pasientens egen vilje på den andre siden. I psykiskhelsevern lov er skjerming og mekanisk tvang blant de mest inngripende tiltak samfunnet kan utføre mot menneskets frihet. Denne studien handler derfor om sykepleieres holdninger til bruk av skjerming og mekanisk tvang på en lukket mottakspost i psykiatrisk divisjon. Det historiske perspektivet på mekanisk tvang og skjerming belyser hvilken utvikling det har vært på dette feltet gjennom tiden som har vært. Følgende problemstilling ble valgt til studie: «Hvilke holdninger har sykepleiere til skjerming og mekanisk tvang i omsorgen for pasienter innlagt under psykisk helsevern?» I studie har sykepleie basert på erfaring belyst viktige tema innen akutt psykiatrisk sykepleie. Sykepleiere har fått dele sine erfaringer, meninger og kunnskap til bruk av tvang for pasienter innlagt under psykisk helsevernlov. Ved å anvende kvalitativ metode med semistrukturert intervju fikk sykepleiere bidra med egne erfaringer, opplevelser og meningsytringer, samt faglig innsikt i sin profesjonelle utøvelse av omsorg i situasjoner der skjerming og mekanisk tvang ble anvendt som intervensjon. Informantene ble stilt spørsmål til holdninger og erfaringer ved bruk av skjerming og mekanisk tvang. I sine intervju fortalte sykepleiere om opplevelser der omsorgen var blitt ivaretatt eller ikke ivaretatt, og opplevelser som hadde ført til dårlig samvittighet. Sykepleierne fortalte også om opplevelser der de opplevde pasienters verdighet var blitt ivaretatt eller var blitt krenket. I analysen av intervjuene ble det utført en systematisk tekstkondensering der fire tema ble presentert som funn.Studiets funn ble fordelt i fire tema «Reduksjon av tvang-et resultat av omsorg», «Verdighet og fravær av verdighet ved tvang», «Tvang en bevegelig holdning» og «Tvangsbruk vedfravær av omsorg». Funn i studiet til tema «Reduksjon av tvang-et resultat av omsorg» ble det formidlet av sykepleiere viktige elementer som kommunikasjons-, omsorgs- og relasjonskompetanse der annerkjennelse, medmenneskeligvarme og empati ble framhevet som viktige faktorer for å kunne invitere pasienten til en omsorgsrelasjon. Gjennom å lytte til pasienten kan kjennskap til mennesket utvikle seg. Dette beskriver sykepleierne som essensen for å kunne forebygge tvang. I situasjoner der sykepleiere utfører eller opprettholder tvangshandlinger til pasienter blir handlingene forklart med ordet «beskyttelse» til situasjoner der pasienter ikke lenger klarer å opprettholde sin egen kontroll. Til temaet «Verdighet og fravær av verdighet ved tvang» belyste sykepleiere ulike sider ved bruk av verdighetsbegrepet. Et perspektiv for tvangshandlingene var posisjon for å skape relasjon. Verdighet kunne da ikke ses i sammenheng med tvang. Et annet perspektiv for tvangshandlingene var å opptre med respekt for pasienten. Verdighet ble sett som en handling utført av sykepleieren. Generelt opplevde sykepleierne krenkelse av pasientens verdighet ved hard og grensesettende stemmebruk med avvisende holdninger til pasienten. I studiets funn til temaet «Tvang en bevegelig holdning» ble faglig forståelse ansett som et viktig og sentralt tema for sykepleie. Manglende forståelse til bruk av tvang og grensesetting for pasienter førte til utfordringer i beslutningsprosesser. Sykepleiere vektla «kollegasamtale» og «kollegastøtte» som viktig for å utvikle fellesforståelse. I sykepleie ble holdninger til utøvelse beskrevet som «bevegelige holdninger» som påvirkes av media og interne prosesser i sykehuset. For å få til en reduksjon av tvangsbruk påpekte sykepleierne faktorer som; oppbygging av avdelingen, god bemanningssammensetning, samt trygg og erfaren bemanning. Dette ble beskrevet som mangelfulle faktorer. Sykepleierne påpekte også rollekonflikter mellom sykepleiere og assistenter i form av diffuse retningslinjer. Generelt beskrev sykepleierne en tilværelse med manglende nødvendige ressurser til å utføre et arbeid med kvalitet i alle prosessene. I temaet «Tvangsbruk ved fravær av omsorg» ble ordet «omsorgssvikt» benyttet av sykepleierne for å beskrive tilstander ved misbruk av tvang. Sykepleierne forklarte at mekanisk tvang ble benyttet på begrunnelser som for sikkerhetsskyld, tidligere epikriser i journalen og stigmatiserte pasienter. Rusmisbrukere med devaluerende språkbruk kunne bli skjermet eller lagt i belter. Dette ble påpekt som feil bruk av tvangsmidler. Unødvendig hard bruk av makt og tvang mot pasientene, samt ignorering av pasienter som er skjermet eller iført belter ble forklart som en «skjult» måte personalet benyttet for å straffe pasienter. Grensesetting av pasienter ved skjerming ble utført med en følelse av nedverdigelse og krenkelse mot pasienten, ordet «nei» ble forklart som hyppig brukt på avslag og korrigeringer av pasienter som ble skjermet av personalet. Ordet ble benyttet så ofte at det ifølge sykepleieren, grenset til krenkelse. Resultatene viser at det er flere faktorer som påvirker sykepleieres holdninger til bruk av skjerming og mekanisk tvang. De ulike faktorene påvirker hverandre og utgjør komplekse bevegelser i sykepleiernes holdninger til bruk av tvang. I utvikling av kompetanse bør åpenhet til felles- og fagligforståelse vektlegges som en viktig faktor for kunnskap og forståelse til emne. Relasjonskompetanse viser å ha betydning for pasientens brukermedvirkning. Sykepleiere bør ha empatiske holdninger, som anerkjennelse og medmenneskelig varme i møte med pasienter. Dette vil fremme pasientens muligheter til å kunne påvirke egen behandling. Ved å invitere pasienten inn i en omsorgsrelasjon bør sykepleiere vektlegge trygghet som en viktig del av omsorgen for pasienten. Sykepleiere bør opptre med respekt og ivareta pasientens verdighet i samhandling. Ved å respektere de grunnleggende menneskerettighetene, anerkjenner sykepleiere menneskets verdier som menneske. Dette bør vektlegges som viktige faktorer for å forebygge bruken av tvang. God, trygg og erfaren bemanningssammensetning er en forutsetning for å utføre et arbeid med kvalitet i alle ledd. Mangel på disse ressursene kan lede til at pasienter utsettes for omsorgssvikt som ved bruk av tvang for sikkerhetsskyld, basert på tidligere epikriser i journalen og gjennom stigmatisering av pasienter. Holdninger blant de ansatte viser seg da i fravær av respekt for pasienten, som unødvendig hard bruk av paternalisme ved grensesetting. Gjennom handlinger der sykepleiere velger å ignorere pasienten, benytter hyppig bruk av avslag og korrigeringer kan pasienten påføres nedverdigende og krenkende opplevelser. Nøkkelord i studien er sykepleie, tvangsbruk, makt, omsorgsvitenskap, holdninger og verdighet.