Sykepleieres opplevelse av verdighet i omsorgen overfor hjemmeboende personer med demens etter innføringen av samhandlingsreformen

Abstract

Bakgrunn: Å belyse hvordan sykepleiere opplever omsorgen som blir gitt til hjemmeboende personer med demens etter innføringen av samhandlingsreformen. Denne studien brukte et omsorgsvitenskaplig perspektiv. Hensikt: Å få økt kunnskap og flere nyanser knyttet til hvordan verdighet fremmes og hemmes i omsorgen som blir gitt til hjemmeboende personer med demens etter samhandlingsreformen. Metode: Studien er kvalitativ. Det er lagt vekt på sykepleiernes opplevelser-fenomenologisk perspektiv. I tillegg er det gjort fortolkninger av data-en hermeneutisk tilnærming. Tre sykepleiere som jobber i hjemmetjeneste og som regelmessig møter personer med demens ble intervjuet. Intervjuene var semistrukturerte. Resultat: Ett hovedtema ble funnet etter gjennomføring av strukturert analyse, å falle mellom. Hovedtemaet er fortellinger om gjentagende hendelser hvor situasjonen er ute av kontroll, opplevelse av maktesløshet hos sykepleiere, gjøremålstravelhet og svikt i samhandling. Konklusjon: Studien viser at økt opplevelse av kontroll, mindre opplevelse av maktesløshet, mer vektlegging av å ta seg tid og bedret samhandling kan gi sykepleiere en opplevelse av fremmet verdighet knyttet til omsorgen overfor hjemmeboende personer med demens. Sett i et omsorgsvitenskaplig perspektiv er det begrep som pleielidelse og verdighet som utdyper synet på hva sykepleiere opplever i sin arbeidshverdag. Nøkkelord: fenomenologisk-hermeneutisk, verdighet, pleielidelse, samhandlingsreformen, hjemmebasert omsorg, demens.